29. juli 2017

Dårlig

Jeg er virkelig ikke et bra sted for tiden. Jeg hater meg selv mer enn på lenge. Klandrer megselv for at jeg ikke greier å komme meg ut av dette. Alt som en dårlig rundt meg er bare min skyld, jeg er redd jeg ødelegger alt som er fint.

Jeg har ingen som kan hjelpe meg, og jeg greier ikke å hjelpe megselv. Jeg orker ikke å kjempe mer for å få litt hjelp. Jeg orker ikke lete etter en ny fastlege som kanskje forstår.

Jeg har virkelig ikke godt av å ha fri fra jobb. Greier ikke å være med megselv.

28. juli 2017

Spiseforstyrrelsens klør

Ting var litt bedre en periode, men så ...
Jeg føler meg fanget av spiseforstyrrelsen. Enten må jeg spise lite, eller så må jeg kaste opp. Jeg kaster opp over alt. Hjemme, hos familie, hos venner og på jobb. Ingen steder er unntatt lenger. Jeg vil så innmari slutte, men jeg får det ikke til.
Nå står jeg helt uten et behandlingstilbud. Taklet ikke lenger å høre at jeg bare må prøve hardere. Følte meg helt ubrukelig etter hver time. Og  jeg fikk ikke time oftere enn annenhver uke, noe jeg synes var for lite.
Sist gang jeg var hos legen fikk jeg beskjed om at det bare er som å slutte å røyke, nemlig enkelt så fort en har bestemt seg. Så skjønner at jeg liksom må greie meg selv.

Jeg står på venteliste igjen. Må bare holde ut 6-12 måneder. Jeg skjønner at jeg ikke kan prioriteres over andre. Andre er fysisk dårligere, har en lavere vekt eller kaster opp mer. Jeg er tross alt et "velfungerende" menneske oppi dette hele, med jobb og venner. Men jeg må innrømme at det gjør vondt å be om hjelp, for å så føle at en ikke blir tatt på alvor. Jeg blir sint og frustrert på dette "hjelpeapparatet".  Innleggelsen hjalp meg litt, men kostlisten raknet så fort jeg var hjemme igjen. Jeg kunne jo ikke stole på den, det var jo ingen ernæringsfysiolog som hadde vært med å lage den, bare en sykepleier (som i mine øyne spiste aaaalt for usunt). Psykologen mente jeg hadde komet en lang vei, selv om jeg sa at jeg ikke greide å spise det jeg skulle, og at jeg egentlig hadde det helt forferdelig. Jeg har jobbet mye med å skulle akseptere at slik er livet, men jeg greier det ikke. Jeg kan ikke akseptere at livet er så fælt at jeg stadig tviler på at det er verdt å fortsette.

Jeg må greie å fikse megselv nå.

17. juli 2016

Gråt

Jeg skulle ønske  noen så meg her jeg ligger og gråter meg i søvn hver natt. Alt jeg ikke får til og det at ingen har troen på meg tærer på. Avslag og dårlige tilbud får meg til å tvile på om jeg er verdt å redde. Jeg vet jeg må takke ja til tilbudet jeg har fått, selv om det er mye dårligere enn jeg hadde håpet på. Hvis ikke kommer det til å bli brukt mot meg senere. Jeg forstår det er snakk om penger og prioriteringer, det Gjør bare så vondt å vite at jeg havner så langt ned på den listen.
Jeg kan ikke belaste de rundt meg mer, derfor gråter jeg meg hekler stikke til søvn. Jeg trenger at noen holder rundt meg og sier det går bra.

13. juli 2016

Life

I går tok jeg en bitteliten overdose, som jeg visste at ville være helt trygg, og jeg er fortsatt litt suste. Gjort det en gang før, og jeg visste jo at denne dagen bare ville gå til å sove, men måtte liksom likevel. Tror ikke det skjer igjen.
Fikk tilbud om en innleggelse, men de regnet ikke med å kunne følge opp måltidene. Er tydeligvis ingen som kan eller vill hjelpe meg.

12. juli 2016

...

Hvor motivert må man være før man får hjelp?

27. juni 2016

katt

Enten kommer jeg til å passe en katt neste uke, eller så drar jeg alene på hytta. Får håpe katten fortsatt trenger pass. Jeg tror ikke det egentlig er lurt å dra alene, sånn jeg har det nå.
Får høre hva de kan tilby av videre behandling i morgen. Kanskje jeg bare skal slutte. All motivasjonen forsvant med avslaget på oppholdet jeg håpet skulle redde meg ...

22. juni 2016

Avslag

Den eneste behandlingen jeg hadde troen på fikk jeg avslag på. "Lite sykdomsinnsikt og lite motivasjon". Jeg føler jeg har god innsikt, men jeg har for lite livslyst til og gjøre noe. Og den lille motivasjonen jeg hadde til å forsøke å overleve er nå borte. Jeg har ikke lenger troen på at det kan bli bedre.