Ztålkontråll. I haz it.

Ja, helt seriøst, jeg vet ikke hva som skjedde men plutselig fikk jeg det. For tre dager siden fikk jeg en sjokoladebit av mamma. Jeg ville smake på den så jeg tok en liten bit. Resten kunne jeg kaste, jeg skulle tross alt bare smake. Tidligere har det vært vanskelig å gjøre det. Nå går jeg egentlig bare rundt og venter på å miste kontrollen igjen.
På fredag fastet jeg nesten. Jeg spiste to jordbær, men så drakk jeg en flaske (0,5l) tiktak senere på kvelden. Det var jo derfor jeg ikke hadde spist. Neste gang skal jeg enten drikke mindre eller spise litt hvertfall. Deler av kvelden er liksom bare borte. Jeg spiste hvertfall ikke mat i fylla, det er bra. Derfor følte jeg meg ikke helt topp i går, så jeg tillot meg selv å spise tre lomper, en banan, en skyr og litt grønnsakssuppe. Jeg visste liksom ikke om jeg var kvalm fordi jeg var sulten eller om jeg var kvalm fordi jeg hadde drukket. Det er ikke så lett å vite om jeg er sulten eller ikke. Noen ganger er jeg sulten om morgenen når jeg ligger i sengen, men innen jeg har kommet til kjøkkenet har det gått over. Eller så blir jeg "mett" av vitaminene/kosttilskuddene jeg tar. Hvis ikke blir jeg mett av kaffen.

Mat

Hovefestivalen er virkelig noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge! Spisingen gitt til og med ganske greit de fire første dagene. Da kom jeg unna med å spise knekkebrød til middag. Dette var helt nødvendig for samvittigheten min i og med at jeg drakk en halv liter tiktak (kalinka 22-liknende, 20% alkohol) hver dag. Sykt. Det er mye kalorier bare i drikke, men det var visst mer lønnsomt kalorimessig å drikke det og blande ut med fun light-saft enn å drikke cider uten tilsatt sukker eller hvitvin. Jeg ble jo selvfølgelig relativt beruset, det er nesten skremmende å tenke på at det er flere episoder jeg ikke husker. Hehe. De to siste dagene ble jeg "tvunget" til å spise middag. En venninne klikket på meg den ene dagen og så at jeg ikke fikk lov til å holde på slik lenger, for det var ikke bra. Lang tale om at jeg virket som en jævla anorektiker og at jeg ikke hadde noen grunn til det. Hun truet med å ringe mamma. Jeg døde litt inni meg. Derfor hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte spise middag etter det.

Nå de neste ukene kan det enten gå ganske bra, eller relativt dårlig. Det finnes ingen mellomting. Jeg skal være alene en stund, derfor er det ingen som kan mase på at jeg skal spise. Forhåpentligvis får jeg inn noen økter med jogging hver uke også. Nå i første omgang blir det bare  en uke før jeg skal en tur med jentegjengen igjen, og da blir jeg vel nødt til å spise ordentlig igjen. Etter det har jeg heldigvis en periode med alenetid. Ikke det at jeg skal sitte inne alene hver dag, men jeg skal ikke bli overvåket. Vi har heldigvis nesten ikke noe godteri i huset nå, "kun" 300g sjokolade. Mamma tar sikkert en plate med på reisen, jeg skal bruke en plate til baking og da er det bare en plate igjen som kan friste meg.