Dritten i midten

Når du føler at du ikke passer inn i familien. Du føler deg mindre elsket enn dine søsken. Du er dritten i midten. Du hører hvordan din far roser alt ditt ene søsken gjør. Hvordan han stiller opp når vedkommende ikke har det så lett. Eller hvordan han skal tilbringe ekstra tid med din lillebror, dra på tur bare de to. Hvordan han alltid har vært mer interessert i de andre enn deg. Alltid har gitt de mer.
Hvordan du heller ikke passer inn i stefamilien. Du er fortsatt dritten i midten. De skyter av storesøskens bakeevner, selv er det aldri noe vits i å ta med noe, for det har de andre alltid sørget for.
Likevel forventer de at du er der. Blid og fornøyd, stiller opp og hjelper til.
Det er da du helst bare vil løpe din vei. Langt vekk. Det er ikke en gang sikkert noen legger merke til det. Det gjør vondt.

Big deal?

Jeg sier til meg selv at jeg ikke har et problem men samtidig begynner jeg å gråte flere ganger i uken pga mat. Fordi ting ikke blir helt som jeg har planlagt. I dag var det krise at mamma hadde kjøpt fetaost i olje i stedet for den som bare er et stykke uten olje. Det burde ikke ha så mye å si, men det har det. Jeg burde ikke reagere som jeg gjør men jeg greier ikke å la være. Det ER full krise når maten blir annerledes enn det jeg er mentalt forberedt på.

10. Mai

Det går litt opp og ned. Jeg har om ikke annet blitt flinkere til å trene igjen. På en annen side er det veldig nødvendig, jeg har tross alt lagt på meg. Skulle ønske det gikk an å bare klippe vekk det fettet man ikke ville ha. Innimellom tror jeg kanskje at jeg innbiller meg at jeg er tjukkere enn det jeg er. Som de gangene jeg nesten friker ut fordi jeg tror jeg har lagt på meg skikkelig på hendene.
Noen dager har jeg det bra. Det er stort sett de dagene jeg gjør noe for å slippe å tenke på fremtiden. Oppholder meg selv hele tiden. Unngår folk som spør om fremtiden. De dagene jeg lever i min egen boble og prøver å glemme alt som heter bekymringer (bortsett fra vektnedgang, men det teller ikke, de tankene kommer jeg tross alt aldri unna).Jeg har begynt å lure på hvordan det er meningen at jeg skal få kjøpt meg en leilighet en gang i fremtiden. Ja, det er mange år til, men jeg bekymrer meg for det allerede.
Og så har jeg vært vegetarianer i over to uker nå. Ikke helt planlagt hver dag, men nå føler jeg at jeg "må". Jeg liker jo egentlig fisk og kylling så jeg vet ikke hvorfor jeg holder på slik. Tror jeg må slutte snart.