Big deal?

Jeg sier til meg selv at jeg ikke har et problem men samtidig begynner jeg å gråte flere ganger i uken pga mat. Fordi ting ikke blir helt som jeg har planlagt. I dag var det krise at mamma hadde kjøpt fetaost i olje i stedet for den som bare er et stykke uten olje. Det burde ikke ha så mye å si, men det har det. Jeg burde ikke reagere som jeg gjør men jeg greier ikke å la være. Det ER full krise når maten blir annerledes enn det jeg er mentalt forberedt på.