bp

Jeg vil ikke spy, men jeg gjør det likevel. Jeg kan ikke skylde på at jeg mister kontrollen, for jeg spør meg alltid om jeg faktisk skal spy, og om det faktisk er verdt det. Er det det jeg egentlig vil? Svaret er alltid ja, for jeg har ingen god grunn til  å la være. Ikke så lenge det bare skjer 1-2 ganger i uken. Jeg vil ikke spy, men jeg vil heller ikke la være.

Søvn

Jeg har begynt å våkne så alt for tidlig. Noe som medfører enda flere timer å slå ihjel, samtidig som jeg da er enda mer trøtt og apatisk på kvelden. Synes godt denne kroppen kunne samarbeidet litt bedre innimellom ...

blablabla

Noe lukter svakt av oppkast. Jeg vet ikke helt hva. Om det er hånden, huden i ansiktet, eller om lukten bare sitter inni nesa. Jeg håper det ikke er merkbart for andre på banen. I så fall tror de kanskje bare at jeg var på en snurr i går og er fyllesyk. Jeg kan skylde på det.
På kropp og sinn skulle en tro det var vinter. Hvis jeg har det sånn som dette nå, så kan det bli "spennende" å se hvordan vinteren blir.

Vilje

Jeg har for lite vilje. Jeg vil ikke stå opp. Jeg vil ikke gå tur. Jeg vil ikke lese. Jeg vil ikke tegne. Jeg vil ikke spille. Jeg vil ikke leve. Jeg vil ingenting. Men jeg har så lite tiltakslyst så jeg gjør heller ingenting med det. Det er enklere å bare ligge på sofaen og mangle vilje.
Det er greit innimellom, i kortere stunder, og så er all viljen plutselig borte igjen.
Blir det noen gang bedre?
Vil det noen gang føles som om livet er verdt å leve og at det er mer enn kampen mot timene?
Jeg har ikke for høye forhåpninger.