Livet

Jeg tenker stadig at jeg ikke vil leve. Jeg vet ikke helt km det faktisk stemmer, eller om jeg bare har blitt så vant til å tenke det. Men jeg vet at jeg kjeder meg fryktelig mye, fordi jeg ikke orker å holde på med noen av hobbyene mine lenger enn 5-10 min av gangen. Og dermed bruker jeg heller masse tid på å gjøre ingenting og å henge på internet uten mål og mening. Derfor kommer tankene om å ikke ville leve. Jeg slipper aldri unna meg selv.

Normalen

Spydd to ganger så langt i kveld, for å virke normal. Yes, jeg ser ironien. Men så var det så veldig kake- og godteripress. Så da smakte jeg litt, og tømte meg. Livet mitt går til helvetes.

Skål?

Skal på fest x2 i helgen. På en side har jeg lyst til å drikke meg skikkelig godfull, hvertfall en flaske vin. På en annen side er det aaaalt for mange kalorier i alkohol. Og i dag har jeg allerede spist alt for mye, siden det var avslutning for en kollega på jobb (og sjefen passet på at alle fikk tid til å spise maten som da ble servert, buhu). Dritskummelt. Blir ikke noe mer mat i dag. Håper jeg.

.

Skal ut og ta en drink med noen venninner ... og jeg dævver nesten av skrekk. Jeg drikker alltid vin. Vin er tryggere. Vin har færre kalorier. Men i dag er det drinker på menyen, siden vi skal på et fæncy drinksted. Én drink i alle fall. Har lest gjennom menyen flere ganger, men alle inneholder jo skumle ting, ja bortsett fra GT, men det er kanskje uaktuelt. Æsj ass.

Alene hjemme

Jeg er alene hjemme. På ubestemt tid. Håper ikke det er snakk om mange fler dager nå, selv om de tre første har gått ganske bra, pga mye jobbing. I morgen etter jobb kommer den store prøvelsen. Kanskje jeg må dra til mamma.

Psykologen vil at jeg skal ta jevnlige blodprøver hos legen. Selv føler jeg absolutt ikke at det er nødvendig, men mulig jeg slipper unna med en gang i måneden . Av og til lurer jeg på hva jeg har satt i gang. Kanskje var det bedre å styre på i fred. Kanskje ikke. 

Tittel

Det var visst ingen ting å grue seg for. Timen gikk fint. Hun virker grei. Spørsmålet er om jeg blir vurdert som en kandidat, eller om jeg fungerer for godt ("for frisk"). Det hadde jo vært typisk...

I går jogget jeg for første gang siden may. For første gang på nesten tre, 3(!), måneder. Jeg har bare orket å gå turer i tillegg til all gåingen på jobb. Men hey, følte ikke at kondisen var blitt noe dårligere, utrolig nok! Ikke det at den var så god i utgangspunktet. Håper å komme inn i en rytme med mer jogging og mindre oppkast. Jaja, lov å drømme.

.

I dag har jeg første time hos psykologen, og jeg gruer meg en del. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil,  annet enn å gå ned i vekt. Og det får jeg ikke til for tiden uansett. Jeg er samtidig redd for å ikke bli tatt alvorlig. Æsj, gruer meg egentlig såpass til hele greiene at jeg sikkert ikke får frem noe av det jeg tenker på.

Angst

I dag gikk det opp for meg at det er denne uroen, anspentheten, rastløsheten, angsten, som plager meg mest. Det er den som gjør at jeg ikke kan slappe av, at jeg må finne på noe. Jeg kan ikke slappe av når jeg er i ro. Jeg må være fysisk sliten for å kunne slappe av, og jeg blir lettere fysisk sliten hvis jeg ikke har spist, dermed blir angsten også verre når jeg får i meg nok energi. Da har jeg energi nok til å vedlikeholde uroen.