Lei

Jeg er lei. Lei av vinteren før den har begynt. Lei av å være så negativ. Lei av å ville men ikke kunne. Lei av å kunne men ikke ville. Lei av tiltaksløsheten. Lei av rastløsheten. Lei av mat. Lei av å få vondt i magen av å spise. Lei av å gruble. Lei av å pugge pensum. Lei av å sammenligne meg med alle andre. Lei av meg. Lei av å ikke komme noen vei.

Mat, mat, mat.

Jeg tenker på mat. Veksler mellom å ha lyst på og å unngå. Teller ned timene til neste måltid. Tenker ut hva det skal være, selv om jeg vet at jeg ender på det samme omtrent hver dag. Hvor mye får jeg lov til å spise? Hvor lite greier jeg med med? Hvor mange frukter er lov? 

Dette er noen av tankene som tar opp plass i hodet store deler av dagen. Alt for mye. Det er valgene basert på tankene som avgjør om det er en dårlig eller bra dag. Denne har vært ganske bra.

Gruer meg

Gruer meg så mye til noe skolerelatert at jeg ikke får sove på kvelden. At jeg begynner og hyperventilere. At jeg ikke kan slappe av, uansett. Blir småkvalm av å tenke på det.Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.  Håper jeg kan slippe, det er egentlig bare en filleting som ikke har noe å si for utdannelsen.

...

Jeg har fått tilbud om å dra på en liten tur. Jeg vil ikke, men vil såre de andre om jeg ikke blir med. Jeg vil ikke spise drittmaten deres. Vil egentlig være hjemme og slappe av og gjøre det jeg egentlig hadde planlagt de dagene. Det medfører masse ekstra stress, men det er vel bare å bite i det sure eplet. Å, jeg hater endringer i planene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.