tjohei

Av og til skulle jeg ønske jeg fikk en eller annen alvorlig sykdom, som kreft, så det var godtatt at jeg bare la meg ned for å dø. For jeg vil ofte gi opp. Jeg vil helst legge meg og slippe og forholde meg til noe som helst. Jeg bekymrer med for fremtiden, for morgendagen, for mat, for om jeg skal være tykk foralltid, for økonomi, og for om jeg alltid skal være ulykkelig...
Jeg er for tiden sammen men svært psykisk syke mennesker. Som "behandler", ikke medpasient. Jeg tar meg av og til i å misunne disse at de ikke trenger å forholde seg til alt det "normale" i samfunnet, som penger, utdanning, venner osv. De har rett og slett en veldig stabil hverdag! De har selvfølgelig store utfordringer, men de slipper andre (neida, jeg ER glad jeg er relativt frisk). Det er vel først og fremst stabiliteten jeg selv ønsker meg...

Måtte vinteren snart være over og mitt behov for å forsvinne dra med den!

Livet

Hva er livskvalitet? Hva gjør ditt liv verdt å leve? Hva gjør at du ikke har tatt livet av deg? For det betyr at det faktisk er noe som holder deg igjen. Et lite håp.
Jeg kan ikke svare på spørsmålene selv. Eller, jeg lever fordi jeg ikke vil såre og skuffe mamma. Tanken på det er nok til å holde fast ved dette livet. Selv om jeg innimellom tviler på at det er verdt det.

Hvordan overleve?

Hvordan overleve:
 - Ha alltid en sydentur å glede deg til
 - Ikke drep deg selv før turen.
 - Gjenta

Akkurat nå er det tanken på påskeferie som holder meg oppe. Tror jeg må bestille meg sommerferie om ikke så alt for lenge.

Matpakke

Når jeg jobber må jeg ha med meg mat. Maten må være sunn nok, mn det kan naturligvis ikke være så lite at jeg blir svimmel (ikke stillestittende arbeid). Denne matpakken er alltid det store dilemmaet. Maten må naturligvis være passe billig, studentbudsjettet er ganske stramt. Maten må være mat som holder seg ok noen timer i vesken. Det utelukker "trygg mat nr. 1", altså knekkebrød med pålegg. Det er selvfølgelig mulig å ha med pålegg ved siden av, men jeg gidder ikke ha med et helt beger smøreost,  og skinke og gulost blir ekkel, så det eneste alternativet er å ha med en boks  lett leverpostei. I dag tyr jeg til lomper med leverpostei. 

Rundstykker kan man selvfølgelig smøre på forhånd, men det er i tillegg mye skumlere mat. Det har hendt et par ganger at jeg har hatt med polarbrød extreme, men det er jo egentlig ikke sunt nok for meg, og går kun de gangene dette medbrakte måltidet skal væe middagen. Og vanlige brødskiver er selvfølgelig totalt utelukket, for slikt spiser jeg jo ikke. Jeg bruker så utrolig lang tid på å tenke ut disse måltidene, og så greier jeg sjeldent å komme opp med noe ordentlig likevel.