Fiona Apple

Fiona Apple hadde omtrent drømmekroppen en gang. Jeg skulle gitt mye for å se ut som henne i Criminal

:)

Til og med jeg har øyeblikk jeg virkelig har det bra. Håper det blir flere av dem fremover. Noen folk er bare perfekte.

25.01

Jeg prøver å få i meg noe før middag, hvertfall et eple. Likevel er det dager da tanken på å spise ikke streifer meg før jeg plutselig må spise middag. I går var en sånn dag. Det er jo kjekt å hvertfall late som jeg spiser, så det ikke ser ut som om matbeholdningen aldri minker. Hvis ikke vil alt rakne, det har jeg ikke tid til nå.

Teite kommentarer

"Det er godt du ikke sitter og sulter ihjel ved siden av brødboksen" - Pappa. Fordi jeg spiste restene av salaten (en kvart porsjonsbolle) med litt mager kesam over og et eple. Like etterpå satte han på en sang av the Carpenters og sa "Karen døde av anoreksi". Da begynte jeg nesten å gråte. Halve eplet måtte jeg kaste. Når jeg spiser skal ingen kommentere det, helst skal de ikke se det. Jeg liker ikke at andre ser på at jeg spiser, selv om jeg spiser middag med familien nesten hver dag. Jeg hater at venner ser at jeg spiser, det er det verste. Et eple går greit, men noe særlig mer blir vanskelig. Jeg innbiller meg at de sitter og tenker "åja, det er derfor hun er feit" når de ser meg spise.

Ny plan

Da har jeg altså gjennomført to dager av min nye plan. Den går ut på å spise sunne ting, men altså få i seg mat. Jeg prøver hvertfall. Jeg har faktisk spist. Flere ganger om dagen (aka. litt middag, en frukt og litt kvelds). Jeg håper dette gjør kroppen litt mer fornøyd. Uten at jeg drepes av angst for å spise for mye.Jeg har laget en slags "motivasjonskalender" til meg selv. Jeg krysser av hver dag jeg har vært flink (i forhold til de reglene og målene jeg har). Jeg elsker å kunne se fremgang på den måten, mange dager krysset av og hvis jeg failer får jeg motivasjon til å slå den forrige rekorden. Hurra.

Min verden

I følge mitt hode har jeg ikke gjort noe for å fortjene å leve. Ja, det er nemlig noe man må ha gjort seg fortjent til. På lik linje med at jeg ikke fortjener å ha det bra, for å fortjene det må jeg prøve litt hardere, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg fortjener ikke å ha venner. Jeg fortjener ingenting. Det er ikke snakk om å være fornøyd med egen innsats uansett. Jeg fikk A på en eksamen og jeg ble ikke en gang ordentlig glad. Ikke bra nok.

Jeg er ikke bra nok før jeg er perfekt. Jeg gir ikke opp før jeg er perfekt.

Jeg tør ikke å vise ordentlig at jeg liker en person, for jeg føler meg ikke perfekt og vedkommende fortjener ikke noe annet. Jeg er ikke bra nok. Ah, usikkerheten lenge leve. For siden verden rundt oss ikke gjør en stor nok innsats når det kommer til å bryte ned selvtilliten til tenåringer så må jeg hjelpe til litt selv også. Det er jo logisk (?) /ironi

I min verden vil jeg muligens aldri få det helt bra, men jeg vet ikke om noe annet og jeg vet ikke hvordan man skal slippe unna. Selvhat. Selvforakt. Det er en del av hverdagen.

Først når jeg er perfekt kan jeg tenke på å prøve å bli lykkelig. Før det er det ikke noe poeng. Jeg vil jo ikke kunne bli lykkelig uten å være perfekt.

Av og til får jeg lyst til å legge meg ned og gi opp. Likevel reiser jeg meg alltid, for jeg kan ikke vise at jeg er svak.