"Du er psykisk syk!"

Det ropte broren min til meg etter en krangel på fredag. Han vet ikke hvor mye det såret, eller hvor rett han har. Men jeg er ikke psyk og tynn, jeg er psyk og feit. Hadde jeg bare enda vært tynn. I dag har jeg virkelig vært motivert til å spise lite og sunt. Det ble vel relativt sunt hvertfall. Tacosalat (salat, tomat, agurk, paprika og ananas med litt tacosaus og kjøttdeig av svin med litt krydder) kan vel beregnes som ganske sunt. Og litt under en dl skummetmelk i kaffen må vel også være tålelig. En yoplait 0% med 1/4 granateple i kan jeg vel også akseptere, så alt i alt har vel dagen vært ganske grei matmessig. Jeg har trent litt styrke i dag. Jeg kan virkelig merke at jeg er blitt sterkere i armene i forhold til hva jeg var i høst (da hadde jeg ca ingen muskler i armene). Nå gjelder det bare å bli kvitt alt fettet. Jeg orker ikke å være feit enda en sommer. Nå skal jeg ut og jogge.

Tanker

Jeg lurer på hvordan neste år vil bli. Altså etter sommerferien. Jeg lurer på om jeg står i alle fag (håper virkelig det) slik at jeg blir ferdig med VGS en gang for alle. Jeg har søkt meg inn på et studie, men jeg er usikker på om det er det jeg vil. Jeg var sikker en periode men nå er jeg i tvil. Jeg er redd det blir for vanskelig, at jeg vil være for dårlig. Jeg er dessuten redd jeg blir feit. Og dersom jeg finner ut at det ikke er noe for meg, og jeg dropper ut, hva skal jeg gjøre da? Jeg vil jo egentlig bort fra dette stresset, skolen.
Jeg har skikkelig mye fravær, så ingen kommer jo noen gang til å ansette meg uansett.

Egg

Jeg tenkte jeg skulle lage meg litt mat etter skolen i dag. Jeg hadde tross alt ikke spist noe enda (hadde dog drukket ca 1/2 dl melk som jeg hadde i kaffen, så litt kalorier hadde jeg fått i meg), og en eggehvite kunne da ikke skade? Det er jo nesten ingen kalorier i en eggehvite, og det er mye proteiner. Jeg begynte med å kakke ett egg, men så gikk det hull på plommen, og det kom litt plomme i skålen jeg skulle ha eggehviten i. Plommen var det for mange kalorier i, og selv om det bare kom litt sammen med hviten  måtte jeg kaste egget. Neste egg gikk det bedre med. Jeg stekte eggehviten (uten fett), men etter en bit fikk jeg panikk. Hva var det jeg drev med? Spiste mat frivillig? Jeg måtte kaste resten. Det er rundt 18 kalorier (?) i en eggehvite, og jeg spiste vel ca 1/8 av den. Overreagering? Joda.

Jeg må forresten finne noe å spise til lunsj i morgen. Jeg spiste ingen ting i dag (folk bemerket det), så jeg har nesten ikke noe valg i morgen. Jeg er usikker på om det blir salat (salat, agurk, paprika og tomat) eller om jeg skal ta en skyr. Eller kanskje et eple?

En liten seier

Før jeg gikk i går ga pappa meg en hundrelapp til lunsj, "en burger eller pølse eller noe" som han sa. Jeg skulle hvertfall få i meg noe lunsj. Stakkars pappa, som tror at dersom han sender med meg penger til usunn mat så kommer jeg til å spise det. Jeg kjøpte en pakke läkerol, og før vi dro videre til stemoren min spiste jeg et eple.
Jeg spiste sikkert mer pizza enn jeg burde, men desserten var heldigvis fruktsalat! Jeg dristet meg til å ta en porsjon. Frukt skal jo visstnok være sunt.

Jeg fryktet det verste da jeg gikk på badevekten i dag tidlig, men jeg fikk en gledelig overraskelse. Vekten er tilbake på 45 kg, så den er tilbake der hvor den pleier å ligge (eller, den vippet jo ned på 44 kg for noen uker siden). Ferien har visst ikke gjort noen stor forskjell alt i alt! Altså ikke det at jeg er fornøyd, bare en tanke mindre stresset.

Forresten, en  relativt (kraftig) overvektig i familien har fått diabetes 2. Enda en grunn til å ikke legge på seg. Det er faktisk en av de tingene jeg frykter jeg skal få. Det og dobbelthake. Og selvfølgelig det å bli feitere generelt.

Pizza...

Det ble salat og en kyllingkarbonade til middag i går. Det er helt greit. Men, hva viser det seg at det blir til middag i dag?? Pizza! Riktignok hjemmelaget, men det betyr jo bare at det er enda vanskeligere å regne ut kaloriene. På en annen side føler jeg det er "tryggere" å spise hjemmelaget, jeg vet ikke hvorfor da. Jeg lurer litt på om jeg skal spise et eple før jeg drar dit, slik at det er lettere å komme unna med å spise lite (skal selvfølgelig sørge for at noen i familien ser at jeg spiser eplet). Eple er hvertfall bedre enn pizza. Jeg spiste forresten nesten et helt eple og en plomme med litt under et halvt beger yoplait dobbel 0 % yoghurt til sen lunsj i går. Jeg følte at det var lurt før treningen. Jeg angret riktignok etterpå, men det er jo ikke det verste man kan spise (prøvde jeg å overbevise meg selv om).
Nå skal jeg snart ut og gå tur. Jeg trenger det før middagen. Det betyr også at jeg slipper lunsj. Frokost slapp jeg ikke, så det ble to rugsprø med litt lett gulost og paprika (som virkelig ikke burde være noe å ha dårlig samvittighet for).

Kaffe? Te?

En god venn av meg kommenterte igjen at jeg er en av de tynneste han kjenner(hallo, han har ikke sett magen min!), og at armene mine er "sykt tynne". Eh. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg benektet det, sa at jeg ikke var så tynn som han skulle ha det til(har han ikke merket at jeg har lagt på meg? Jeg tror jeg har fått mer fett oppå hendene til og med, og jeg er redd jeg holder på å få skikkelig dobbelthake). Da kommenterte en annen at når man sier sånn så høres det nesten ut som om det er en med anoreksi som snakker. Da fikk jeg litt panikk, men jeg tror jeg greide å snakke meg ut av det. Han begynte å fortelle meg at det er helt normalt å legge på seg, og at det ikke trenger å være fett, men kan være muskler og beinmasse osv. Jeg tror jeg må passe litt mer på hva jeg sier...

I dag har jeg forresten drukket ca 1,4 l te og 0,8 l kaffe. Jeg har vel drukket rundt 1,5 l vann også. Kaffe og te er virkelig redningen min. Det er ikke mange kalorier i det, man får "energi" og det smaker godt. Dessuten metter det. Hva mer kan man be om?. Jeg sitter nå og prøver å finne ut om jeg skal ha kaffe eller te til frokost i morgen. Det er et skikkelig dilemma. Resten av frokosten er det lekende lett å slippe unna. Lunsjen også.

På lørdag skal jeg sannsynligvis spise hos kjæresten til pappa. Hun er glad i ""god mat"", og er kjempeflink til å bake. Jeg har jo greid meg bra så langt denne uken, så jeg kan ikke la lørdagen ødelegge. Jeg kan heller ikke la i morgen kveld ødelegge, pappa er blant den delen av befolkningen som liker mat av typen hurtigmat på fredager. Det går ofte i frossenpizza, eller hans pastaspesial. Jeg må finne noe jeg kan spise, salat eller noe i den duren. Alt er bedre enn pizza hvertfall. Kanskje jeg kan spise en liten kyllingkarbonade og grønnsaker.

Feit feit feit

Jeg har lagt på meg heftig. Jeg dør. Mamma har passet på at jeg har spist nok i hele ferien. Hun burde ikke bry seg om jeg dropper frokost og lunsj i ferier hvertfall. Ting går bare dårlig når hun må mase om at jeg må spiser. Det var ikke akkurat som om jeg trengte å legge på meg. Jeg håper noe av vekten er "vannvekt" eller vekten av at jeg har mer mat i kroppen enn jeg pleier, men jeg er smertelig klar over at det sannsyligvis ikke er det. Hvis ikke har jeg prestert å legge på meg 2,5 kg i påsken. Jeg kan jo se hver feit jeg har blitt. Jeg tror jeg har lagt på meg over hele kroppen, man skulle jo tro det var 25 kg det er snakk om. Helvete, det kommer til å ta flere måneder å gå ned igjen. Jeg vil dø.

Det finnes mange mennesker som er syke og holder på å dø, men som vil leve. Jeg skulle ønske jeg kunne gi livet mitt til dem, jeg vil jo ikke ha det selv. Vi tok flyet i påsken, og begge veiene satt jeg bare og håpet flyet skulle styrte så jeg kunne dø. Jeg begynte nesten å gråte da vi landet på søndag, for da hadde jeg overlevd hele ferien. Jeg skulle jo liksom dø. Men jeg tør ikke å ta mitt eget liv. Men jeg kan heller ikke se noen fremtid for meg selv. Jeg tror dessuten jeg  stryker i et fag i år, så da må jeg ta opp det neste år. Kansje det er akkurat det jeg trenger, et år fri. Et år hvor jeg kan ta opp hvertfall ett fag, kanskje ta lappen og bli tynn (eventuelt frisk). Men jeg vet at familien min kommer til å bli utrolig skuffet over meg, så jeg går bare rundt og stresser. Aller helst vil jeg legge meg ned og gi opp. Men det er mindre enn tre måneder skole igjen, så jeg må holde ut. Egentlig har jeg jo gitt opp noen fag allerede. Dette er det eneste halvåret som virkelig teller, så det passer jo fint at jeg gir opp nå :) (ironi).

Hun ene venninnen min jeg tror er anorektisk har blitt tynn. Tynnere enn hun var hvertfall, det er ikke så lett å se når hun har på seg så mye klær. Det får meg bare til å innse hvor stor taper jeg er. Hvordan kan jeg la henne bli flinkere enn meg til noe jeg (sannsynligvis) har holdt på med lenger? Jeg skal hvertfall ikke gi opp å bli tynn helt enda. Det er faktisk det eneste som betyr noe for meg nå. Problemet er jo at folk reagerer nå jeg ikke spiser, og spør for kødd om jeg blir som henne, mens sannheten er at jeg bare har skjult at jeg spiser lite bedre enn henne (og at jeg har failet gang på gang, det er ikke til å komme utenom).

Ah, hvorfor kan ikke dette jeg først trodde at var vinterdepresjoner gi seg snart??