Dum

Jeg gjør stadig vekk dumme ting. Nå hadde jeg ikke gjort noe dumt på en liten stund (ikke noe av betydning hvertfall) så da slo jeg til og gjorde noe ekstra dumt denne gangen. Jeg lå med en kompis. Det er bare når jeg er full at jeg gjør slike dumme ting. I går var jeg selvfølgelig sørpe dritings igjen (han var relativt full selv). Ikke noe nytt det altså, det blir jeg jo støtt og stadig. Men å ligge med ham?? Hvis jeg blir gravid nå dør jeg (lurer på om jeg kan bli gravid egentlig. Er ikke som om jeg behandler kroppen så bra, og har jo relativt uregelmessig mens). Jeg gruer meg litt til å møte ham igjen. Det blir kleint. Han er jo digg og pen. Men ååååå, man skal da ikke ha sex med venner!

Matprat

Før spiste jeg frukt med god samvittighet, for frukt var sunt. Nå spiser jeg stort sett ikke mer frukt enn et eple per dag. Banan spiser jeg en sjelden gang. Noen ganger spiser jeg litt druer. Eller kanskje to klementiner. Frukt er ikke lenger trygt og sunt. Grønnsaker er relativt  trygt, og det er vel også det eneste som oppleves som ganske trygt. Ikke mais da selvfølgelig. Og heller ikke potet. Gulrot er heller ikke det tryggeste, men det går ganske greit. Paprika, agurk, tomat, salat, brokkoli, blomkål, sukkererter og stangselleri er trygt.

Kaffe, te, fun light, pepsi max og vann er trygt. Alkohol er langt fra trygt men jeg drikker det likevel (men som oftest ikke mer enn 2-3 ganger i måneden).

Skyr og yoplait 0 % er trygt. Det spiser jeg ofte. Speltlomper spiser jeg noen ganger, fordi det er godt (men det er ikke trygt). Pasta og ris prøver jeg å spise lite av men jeg slipper ikke helt unna. Prior sine kalkunpålegg spiser jeg også med relativt god samvittighet (det er jo ikke så mye kalorier i dem), lett gulost og brunost spiser jeg, men ikke nødvendigvis med god samvittighet.

Brød, smør og melk er noe av det skumleste, og det smaker forferdelig. Spesielt brød. Da er havregrøt tryggere selv om det lett blir fler kalorier i det. Hvor er logikken i dette? Det er bare mitt forvirrede sinn som ser logikken.

You just pretend there isn't a problem

The Saga - The Libertines
Genial sang

Dette er en sånn dag. En sånn dag hvor jeg hadde tenkt til å komme til skolen til første økt (som egentlig ikke er så tidlig) men heller blir sittende hjemme. En sånn dag hvor jeg føler meg feit uansett hva jeg har på meg. En sånn dag jeg blir kvalm av å tenke på mat. En sånn dag jeg klamrer meg til tekoppen.

Jeg lovte de andre å komme "tidlig" i dag men slik ble det ikke. Spørsmål. Det blir alltid spørsmål. Hvorfor kom du ikke? Hva gjorde du? "Joda, nå skal du høre her. Jeg følte meg feit i dag tidlig så jeg orket ikke å gå ut av huset :)". Folk forstår ikke sånt. Spesielt med tanke på at 95 % av de jeg går med er gutter. Så jeg får slenge på et smil og si at jeg ikke gadd, at jeg var trøtt eller noe.

Livet suger :)

Jeg kan ikke noe annet enn å klage. Jeg greier ikke å være positiv, og de få gangene jeg greier det varer det bare et par timer. Når jeg er sammen med venner er jeg mer positiv. Da er det lettere å ikke spise. Det er hjemme det er verst. Likevel velger jeg å være hjemme helt mutters alene en lørdagskveld (fredagskvelden også) i stedet for å være med vennene mine. Det hadde sikkert vært gøy å være med men når jeg føler meg feit og ekkel vil jeg ikke. Da trekker jeg meg mer unna. Spiser. Blir feitere. Dette er et forferdelig mønster jeg er fanget i.

Både i går og i dag var jeg i butikken for å kjøpe mat. Begge gangene ble jeg helt enormt stresset og holdt på å begynne å gråte. Jeg liker jo egentlig å gå å titte i matbutikken.
Og for en times tid siden fikk jeg helt ekstremt sug etter sjokolade. Pappa hadde lagt igjen penger til meg så jeg kunne kjøpe meg noe snacks (lol) så jeg tok pengene og gikk til butikken. Da jeg kom dit innså jeg fort at jeg kom til å drepe meg selv dersom jeg kjøpte en sjokolade og spiste hele, så derfor endte jeg opp med en pakke dent fuzz. For et liv. Jeg er straks 19 år og her sitter jeg alene hjemme på en lørdagskveld med en pakke dent og 1,5 liter Pepsi Max mens folk prøver å få meg med på byen.

Humøret mitt den siste uken forteller meg at vi nå er på vei inn i den perioden av året hvor jeg er mest selvdestruktiv; vinteren.

Fuck you.

Alt blir feil. Uansett. Jeg orker ikke mer. Såret. Sviktet. Lurt? Greier ikke gråte. Orker ikke tenke. Vil ikke eksistere. Orker ikke være med venner. Mister venner. Orker ikke være hjemme med maten. Stresser. Gi meg en pause da. La meg få slippe unna alt sammen en liten stund.

Panikk, frustrasjon.

Jeg kjenner panikken komme krypende. Jeg er redd for å ha spist for mye. Jeg spiste suppe til middag, og nå sitter jeg igjen med følelsen av å ha spist mye. Kalorimessig forstår jeg at det ikke er mye, siden det stort sett var hakkede tomater, buljong, litt løk og krydder. Likevel vil ikke følelsen forsvinne. Så mye for å prøve å tilberede og spise et ganske normalt måltid. Det blir neppe noe kveldsmat i dag.

Fine bilder.

Jeg fant en mappe på PCen med fine bilder av tynne folk. Jeg hadde helt glemt de bildene. Her er noen av de fineste:

Håper dette er nok "motivasjon" til å holde meg unna alt usunt fremover. Jeg får jo uansett bare superdårlig samvittighet etter å ha spist noe usunt så jeg kan like godt la være.

Nok er nok

Jeg spiste bare dritt i helgen. Denne uken skal jeg være flink. Jeg vet jo at jeg kan greie det, for jeg har greid det mange ganger før. Viljestyrke er en fin ting. Mitt største problem er at jeg spiser når jeg kjeder meg. Det må vi få slutt på.