Over en uke siden sist.

Det er over en uke siden sist jeg spydde. Det skal være lenge til neste gang. Mye bedre å spise lite. Trangen til å spy er der. Noen ganger uten at jeg egentlig har spist mye. Jeg tror jeg forbinder stress med det å spy. Er jeg stresset får jeg lyst til å spy, uavhengig av om jeg har noe å spy opp eller ikke.

Over til noe annet. Skolegreiene går greit (praksis). Jeg fikk faktisk ros. Jeg må stå opp forferdelig tidlig, men også det går seg vel til. Lang reisevei er slitsomt. Jeg kjøpte inn masse mat i dag. Sunn mat. Trygg mat. Og jeg jobber med å lage matpakker. For noe energi må selv jeg ha når jeg må være skjerpet. Men jeg er mindre negativ enn det jeg var, og her om dagen tok jeg meg i å ha en skikkelig bra dag. De finnes, og en må huske på det de dagene en tror en ikke har noen fremtid. Selv om det er lettere sagt enn gjort.
:)

.

Jeg spydde i går kveld, og jeg spydde i dag. Pillefri uke = "det gjør jo ikke noe om jeg spyr litt nå"... Jodaså... Krysser fingrene for at resten av uken blir ok.
Jeg er kjempestøl etter dansing i går, jeg hadde det faktisk veldig gøy.

Katastrofe

I dag var katastrofe. På flere plan. Spisingen, eller mangel på sådan, gikk fint inntill et punkt på ettermiddagen. Stresset og frustrasjonen tok meg. Så jeg spiste, jeg jogget, jeg kom hjem og fikk totalt sammenbrudd. Fordi jeg ikke får til noe. Jeg er totalt mislykket. Jeg skulle vise verden at jeg greier å montere og fikse, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Det kan skyldes feil verktøy, men det er likevel jeg som er feilen. Og så stod jeg der da, og gråt foran speilet. Denne ekle kroppen som jeg egentlig ikke vil ha noe med å gjøre. Alle tårene jeg ikke har greid å gråte, de kom der jeg satt på gulvet. Der jeg satt og klorte meg selv.
Jeg feilet.

Tilbake til hverdagen

Tilbake til skolebenken i morgen. Forelesninger hele dagen. Jeg er ikke klar for dette. På en annen side er det kanskje akkurat dette som skal til for at jeg får litt fri fra alle tanken? Lov å håpe.
:)

Ståa

Jeg har gått tur i dag. Jeg har fartet rundt i forskjellige butikker for å få tak i diverså småting. Jeg har fikset og ordnet. Jeg har spist en skyr, et eple, blomkål (med masse krydder) og en liten neve cashewnøtter.  Det er jo ikke fryktelig mye, men det føles ut som uutholdelig mye. Ekkelt mye. Det bør jo ikke være sånn som dette. Det skal jo ikke være sånn som dette. Men slik er ståa.

Etterpå skal jeg møte noen venner og kanskje ta et glass hvitvin. Dette er faktisk siste helgen jeg kan slappe av med så god(?) samvittighet som mulig på en evighet. Jeg tror faktisk neste er den siste før jul, og da kan jeg jo ikke akkurat slappe av. Resten av helgene vil bli brukt til jobbing og skolearbeid, eller å slappe av med dårlig samvittiet (du vet, man burde alltid ha lest mer ...).

...

Jeg droppet å møte folk. Har "viktigere" ting å gjøre, som å hate meg selv og jogge ...

Nå.

Akkurat nå ligger jeg i sengen. Jeg er sulten. Middagen var 2l Pepsi Max. Magen min er ikke like ille når jeg er så tom som nå. Tomheten er betryggende, jeg har i alle fall gjort noe riktig!
Jeg må snart spise ett eller annet. Planen er mager kesam, og gele senere. Og grønnsaker til middag. Det er ikke så ille. Mange vil kalle det lite. Jeg skjønner jo selv at det er lite, dumt, tåpelig, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg må bli tynn først. Og lykkelig.

Fadder

Jeg skal være fadder for nye studenter. Ene og alene fordi det gjør det lett å spise lite (tenk om noen i klassen hadde visst det ...). Å være opptatt hele dagen tar vekk noe av fokuset på mat. Selv om det kanskje blir noe drikking, men det trenger jo ikke å bli mye. Som en bonus kan det jo hende jeg har det gøy.
Nå skal jeg lage sukkerfri gele så jeg har noe å spise hvis jeg får lyst på noe søtt.

Kontroll

Jeg har hatt kontroll i en uke. Jeg har gått ned. Livet føles faktisk bedre når jeg kan sulte meg. Selv om jeg antagelig bare lurer meg selv, men hey, jeg lar meg lure. Om en stund kommer jeg til å komme inn i det bulimiske mønsteret igjen, men inntil den tid er jeg fornøyd.

:)

Jeg bestemte meg for å være sosial i stedet for å trene i går. Beste beslutningen jeg har tat på lenge.

Have no place to go.

I går var en grei dag. I dag feilet jeg igjen. Det å ønske å være i stand til å sulte seg selv er ikke en helt frisk tanke, men det er det som har vært normalen. Og det jeg trenger mest er å være i stand til det igjen.

I går ville jeg være sosial, ingen kunne. I dag får jeg spørsmål om å være sosial, men i kveld er jeg antagelig nødt til å slite meg ut. Løpe. Uroen griper tak i meg. Jeg kan ikke være med på noe sosialt fordi jeg er ekkel, fordi jeg har spist for mye.  Jeg kan ikke møte folk fordi det er faktisk viktigere å få beveget meg nok. Det er ikke sånn det skulle være, men det er sånn det er for tiden. Jeg liker det ikke. Og jeg skjønner jeg er den eneste som faktisk kan gjøre noe med det. Men så vil jeg joo ikke, på en måte. Alt er egentlig bare kaos. Nå skal jeg sette på høy musikk og stenge ute alle tanker. Distrahere meg selv.

Føkk, føkk, føkk ...

Hvordan ble det til dette? At jeg henger over toalettet med tårer i øynene. Vodt i halsen.
Jeg. Jeg som aldri skulle kaste opp med vilje. Jeg som var så flink til å sulte meg. Jeg som hadde full kontroll.
Ny dag, nye muligheter i morgen. Målet er å spise lite. For jeg trenger å vite at jeg kan ha kontroll.