I går var en grei dag. I dag feilet jeg igjen. Det å ønske å være i stand til å sulte seg selv er ikke en helt frisk tanke, men det er det som har vært normalen. Og det jeg trenger mest er å være i stand til det igjen.
I går ville jeg være sosial, ingen kunne. I dag får jeg spørsmål om å være sosial, men i kveld er jeg antagelig nødt til å slite meg ut. Løpe. Uroen griper tak i meg. Jeg kan ikke være med på noe sosialt fordi jeg er ekkel, fordi jeg har spist for mye. Jeg kan ikke møte folk fordi det er faktisk viktigere å få beveget meg nok. Det er ikke sånn det skulle være, men det er sånn det er for tiden. Jeg liker det ikke. Og jeg skjønner jeg er den eneste som faktisk kan gjøre noe med det. Men så vil jeg joo ikke, på en måte. Alt er egentlig bare kaos. Nå skal jeg sette på høy musikk og stenge ute alle tanker. Distrahere meg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar