I dag var katastrofe. På flere plan. Spisingen, eller mangel på sådan, gikk fint inntill et punkt på ettermiddagen. Stresset og frustrasjonen tok meg. Så jeg spiste, jeg jogget, jeg kom hjem og fikk totalt sammenbrudd. Fordi jeg ikke får til noe. Jeg er totalt mislykket. Jeg skulle vise verden at jeg greier å montere og fikse, men jeg fikk det ikke til denne gangen. Det kan skyldes feil verktøy, men det er likevel jeg som er feilen. Og så stod jeg der da, og gråt foran speilet. Denne ekle kroppen som jeg egentlig ikke vil ha noe med å gjøre. Alle tårene jeg ikke har greid å gråte, de kom der jeg satt på gulvet. Der jeg satt og klorte meg selv.
Jeg feilet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar