Uro

Jeg gruer meg hver kveld. Gruer meg til å vri meg i sengen og kjenne på denne uroen. Gruer meg til en ny dag. Jeg har det ok på skolen nå, men trikketuren er fylt med denne uroen. Når jeg går gjennom folkehavet blir jeg stresset og hjertet banker hardt i brystet. Det er ikke noe å grue seg til, men det vet ikke kroppen.