16. februar

Jeg har liksom ikke så mye å si. Dagene går, store forandringer angående sivilstatusen. Sliten. Begynner å bli syk igjen tror jeg.

Vel...

Kaos.
Kaos.
Kaos.
...

Det ene øyeblikket sitter jeg og tenker at dette må slutte, jeg kan ikke holde på sånn. Tenker at kanskje jeg burde ta en blodprøve for å sjekke hvordan det står til på den fronten. Neste sitter jeg og tenker at jeg ikke kan gi meg før jeg er tynn. Samtidig er det relativt slitsomt å få panikk det skjer noe uventet rundt/med mat. Hvis det blir endring i planer. Hvis folk plutselig skal på restaurant. Likevel kan jeg ikke se for meg selv spise noe i sånne situasjoner uansett noen gang. Ikke noe annet enn salat, det er liksom ikke et alternativ.

Men et kunne jo vært greit å spise litt mer strukturert. Ikke bare "alt eller ingenting".

Det hadde heller ikke gjort noe å bli kvitt den depresjonsdelen av det hele. Den er litt... slitsom.



Å herregud, jeg hater å måtte knuse hjertet til folk. Det er en som liksom ikke tar hintet heller. I tillegg vil han alltid gjøre noe som innebærer mat...

Situasjonen

Jeg burde sittet og jobbet med skolearbeid men akkurat nå greier jeg ikke. Orker ikke svare på SMS fra folk jeg er glad i som vil ha tak i meg. Vil egentlig bare forsvinne. Problemet er at akkurat det kan man ikke fortelle til noen for det er ikke så lett å forstå at alt ikke går like bra som det ser ut til når jeg er med venner. Jeg tror heller ikke det er så lett å forstå at man noen ganger bare vil ligge for seg selv i sin egen "sorg" i stedet for å tilbringe tid med de beste menneskene en vet om.
Jeg er redd for å skremme bort folk hvis jeg forteller dem hvor fucked up jeg egentlig er. Derfor er jeg også redd for å gå videre med folk jeg liker. Uansett hvor forelsket man er så blir ikke resten av livet mitt sorgfritt over natten. Dessverre. Jeg vil ikke ødelegge andres liv også, og det ender med at jeg trekker meg unna selv om det er det siste jeg vil.
Jeg er så redd for å bli tjukk at jeg heller vil leve alene i ensomheten enn å bli frisk.

FML

Binge/purge. Fin start på dagen. Tviler på at det blir skole i dag for å si det sånn.

%¤#&%#¤

Utslitt. Møkklei. Kvalm etter en vanlig middag. Orker ikke en gang å prøve å spy, er så sliten. Vet ikke hvorfor jeg ble så kvalm en gang, maten var ikke noe eklere enn vanlig.

Føler meg truffet.

syvende februar

Jeg er i et merkelig humør for tiden. På en side er jeg sliten og lei av alt. På en annen side går det relativt greit. Plutselig tror jeg jeg har lagt på meg skikkelig, men så har jeg ikke det. Det er hvertfall litt lettere å få i seg noe mat nå. Jeg aner ikke hva som skjedde forrige uke men nå går det litt bedre.

Du vet, den følelsen.

Når man bestiller en helt plain salat (salatblader, litt cherrytomater og litt rødløk) og får noia av å spise den. Den følelsen.
Når man spiser en kvart grapefrukt og ikke tør å spise mer. Den følelsen.
Når man hele dagen går rundt for å finne på en unnskyldning for å ikke spise middag. Den følelsen.
Når andre forteller deg at de er bekymret. Den følelsen.

3. februar (Å, så kreativ tittel!)

Folk tror jeg er syk. Folk tror jeg lider av en spiseforstyrrelse. Folk tror jeg ikke spiser i det hele tatt (hallo, middag spiser jeg hvertfall, og noe før, og noe etter...). Folk begynte å snakke om psykolog. En trodde ikke det var noe hjelp i det, en annen påpekte at jo det var jo en psykisk sykdom. Så sitter jeg der da og håper de glemmer alt, at jeg får være i fred.

Jeg så gjennom noen av bildene jeg har lagret at fine/tynne folk. Flesteparten har jeg hatt liggende i over to år, noen nye lagrer jeg innimellom hvis jeg husker det. Dette er og forblir et av mine favorittbilder.

Vi kom oss gjennom januar, ja.

Enormt mye å gjøre på skolen og jeg orker ikke å gjøre alt. Tankene flyr i alle retninger. Prøver å spise eple, men det smaker ikke godt. Prøver å spise lompe, det pleier jeg å like, men heller ikke dette smaker godt. Jeg har liksom brent med fast ved noen matvarer jeg greier å spise for tiden. Mandler, det går det an å få i seg. Litt rosiner går. Kylling og fisk. Grønnsaker. Noe frukt. Av og til skyr. Det er vel stort sett det det går i, hender jeg spiser andre ting innimellom, men det har vært dårlig med det i det siste.

Egentlig føler jeg at jeg trenger en ferie nå (ja, allerede), men det blir det vel ikke noe av før til påske. Ordentlig ferie, uten å ha skolearbeid hengende over meg, får jeg ikke før i midten av juni, og da skal jeg uansett (forhåpentligvis) jobbe.

Tankekaos.