Jeg burde sittet og jobbet med skolearbeid men akkurat nå greier jeg ikke. Orker ikke svare på SMS fra folk jeg er glad i som vil ha tak i meg. Vil egentlig bare forsvinne. Problemet er at akkurat det kan man ikke fortelle til noen for det er ikke så lett å forstå at alt ikke går like bra som det ser ut til når jeg er med venner. Jeg tror heller ikke det er så lett å forstå at man noen ganger bare vil ligge for seg selv i sin egen "sorg" i stedet for å tilbringe tid med de beste menneskene en vet om.
Jeg er redd for å skremme bort folk hvis jeg forteller dem hvor fucked up jeg egentlig er. Derfor er jeg også redd for å gå videre med folk jeg liker. Uansett hvor forelsket man er så blir ikke resten av livet mitt sorgfritt over natten. Dessverre. Jeg vil ikke ødelegge andres liv også, og det ender med at jeg trekker meg unna selv om det er det siste jeg vil.
Jeg er så redd for å bli tjukk at jeg heller vil leve alene i ensomheten enn å bli frisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar