Det er rart hvordan jeg ikke opplever det som noe særlig ille å kaste opp etter å ha overspist, men når det er snakk om oppkast på grunn av kvalme blir jeg hysterisk. Jeg er så kvalm nå at halvparten kunne vært nok, og jeg jobber hele tiden med å ikke spy. Jeg er ikke blant de som kan "spy og bli ferdig med det" når det gjelder kvalme/omgangssyke, jeg prøver å la være å spy så godt jeg kan.
Jeg har spist mye crap de siste dagene, for det virker som om jeg blir enda mer kvalm når jeg er sulten. Jeg får heller jobbe hardt og trene mye (noe jeg heller ikke har fått gjort i det siste pga. kvalme) når jeg er blitt bedre. I dag tidlig var jeg helt sinnssykt sulten selv om jeg spiste kveldsmat i går. Det var en merkelig opplevelse, jeg pleier ikke å være noe særlig sulten på morgenen. Jeg var fortsatt kjempesulten etter å ha spist to knekkebrød. Sært. Jeg vil ikke bli et matvrak.
23. mars 2010
20. mars 2010
Jeg graver
Jeg har ingen ting å leve for lenger. Eller, det eneste jeg har å leve for er tanken på at mamma ville bli knust. Jeg kan ikke ødelegge hennes liv. Det er ingen ting som gjør meg virkelig glad, og jeg blir nesten kvalm av å tenke på alt jeg burde ha gjort på skolen. Jeg smiler og ler litt på skolen, men ofte så er det mer overfladisk smil, jeg er ikke virkelig glad inni meg. Jeg kan ikke bli lykkelig før jeg er tynn, og jeg kommer aldri til å greie å bli tynn. Jeg skyver vennene mine unna, og vil helst være for meg selv, det er kun da jeg kan være meg selv.
Jeg graver nesten min egen grav. Jeg er klar over det men jeg har gravd for dypt. Jeg kommer meg ikke opp uten hjelp, for veggene er sleipe og glatte, og når jeg nesten er oppe så sklir jeg og faller ned igjen. Jeg faller hardt. Bakken er hard og steinene borrer seg inn i ryggen min. Det er kun én tanke i hodet mitt: Jeg vil dø. Men etter å ha vært nedi avgrunnen en stund begynner jeg på nytt å klatre, bare for å oppdage at jordveggene fortsatt er for bratte og glatte. Jeg er fanget. Det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å grave.
Jeg graver nesten min egen grav. Jeg er klar over det men jeg har gravd for dypt. Jeg kommer meg ikke opp uten hjelp, for veggene er sleipe og glatte, og når jeg nesten er oppe så sklir jeg og faller ned igjen. Jeg faller hardt. Bakken er hard og steinene borrer seg inn i ryggen min. Det er kun én tanke i hodet mitt: Jeg vil dø. Men etter å ha vært nedi avgrunnen en stund begynner jeg på nytt å klatre, bare for å oppdage at jordveggene fortsatt er for bratte og glatte. Jeg er fanget. Det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å grave.
18. mars 2010
Trene
Mens jeg er så godt igang med denne bloggingen kan jeg jo likegodt fortelle at jeg gikk en 90 minutters lang tur i ganske raskt tempo i dag, og at jeg har trent litt armer i dag. Jeg venter fortsatt på at det skal bli mer bart ute så jeg kan jogge, og det virker som det snar har smeltet nok snø. Det høres ut som en dårlig unnskyldning (det er vel forsåvidt kanskje det) men knærne mine er ikke helt gode, og jeg vil ikke risikere å ødelegge dem mer ved å skli. Jogging generelt tåler jeg, men ikke når det er glatt. Kondisen min er helt forferdelig nå så jeg forventer ikke akkurat å orke å jogge masse, men jeg vil begynne med intervalltrening :)
Å få strammet opp kroppen litt hadde ikke vært å forakte. Jeg synes jo egentlig at en trent kropp er utrolig pent. På en måte går jeg liksom rundt og tror at denne sultingen bare er midlertidig og at den kommer til å gå over en dag, og at jeg den dagen kommer til å bli sunn og trene masse. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, kanskje det er fordi jeg egentlig ikke kan se for meg meg selv som frisk, og håper jeg skal slippe hele prosessen med å bli frisk? At jeg bare skal våke en dag og ha lagt alt dette bak meg? Er det mulig at jeg noen gang i fremtiden kan få et normalt forhold til mat? Akkurat nå orker jeg ikke tenke tanken en gang. Det innebærer for mye skummelt.
Å få strammet opp kroppen litt hadde ikke vært å forakte. Jeg synes jo egentlig at en trent kropp er utrolig pent. På en måte går jeg liksom rundt og tror at denne sultingen bare er midlertidig og at den kommer til å gå over en dag, og at jeg den dagen kommer til å bli sunn og trene masse. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, kanskje det er fordi jeg egentlig ikke kan se for meg meg selv som frisk, og håper jeg skal slippe hele prosessen med å bli frisk? At jeg bare skal våke en dag og ha lagt alt dette bak meg? Er det mulig at jeg noen gang i fremtiden kan få et normalt forhold til mat? Akkurat nå orker jeg ikke tenke tanken en gang. Det innebærer for mye skummelt.
Så langt alt vel
Jeg har greid meg greit så langt i dag. Jeg har greid å holde meg på ca 200 kalorier, spiste 100 g stangselleri, 60 g ørret og ca 120 g wokgrønnsaker til middag. Til dessert spiste jeg lavkalorigele (fun light og gelatin) med litt yoplait dobbel 0 % vaniljeyoghurt. Nå jeg håper jeg ikke spiser mase nå i kveld. For øyeblikket sitter jeg her med 4.5 dl te, så jeg er okkupert en liten stund hvertfall. Jeg er litt sulten, men det betyr bare at ting er som de burde være. Det er lov å være litt sulten på kvelden. Det er så mye bedre å sove når man vet at man er ganske tom. Jeg blir nok ganske mett av teen uansett. Jeg skulle ønske jeg kulle leve på vann te og kaffe, det er det eneste som føles trygt å "spise". Hvis jeg må ha noe til lunsj i morgen blir det stangselleri. Det er også ganske trygt. 16 kalorier for 100 g, og en ganske stor stang veier ca 50 g. Jeg overlever å få i meg 8-16 kalorier på skolen i morgen.
Tanker
På barneskolen / tidlig ungdomsskole håpet jeg at en av mine bekjente (vi var ikke veldig nære venner) skulle få en spiseforstyrrelse så hun kunne bli tynnere (hun var overvektig). Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg tenkte det, jeg unner ingen denne tilværelsen. Som mange andre på den aldere visste jeg ikke egentlig hva en spiseforstyrrelse innebar, jeg må vel ha trodd at det var mer som en slags diett eller noe. Ironisk nok var det jeg som endte opp med å slite. Jeg som (fra en frisk persons synspunkt) alltid har vært slank. På en måte fortjener jeg det siden jeg var så stygg at jeg syntes hun skulle få det. Jeg blir utrolig frustrert når jeg leser eller hører fjortizer som sier ting som "jeg skal få en spiseforstyrrelse så jeg blir tynn" "jeg skal prøve å bli bulimiker/anorektiker så jeg blir tynn til sommeren".
Jeg er så hyklersk at det nesten er komisk. Jeg blir oppgitt av (friske) ungdommer som begynner på dietter som går ut på å bare spise epler eller lignende. Samtidig gjør jeg alt jeg kan for å spise lite. Jeg vet jo så inderlig godt at det ikke er bra for meg, men redselen for å legge på seg er sterkere enn ønsket om å bli frisk. Det er fordi ordet frisk innebærer vektoppgang. Mer fett på magen. Men tenk så kjekt det hadde vært å kunne glede seg til sosiale sammenkomster og ikke bare gå rundt å grue seg fordi sosiale sammenkomster betyr mat eller snacks. Kunne drikke alkohol uten å få panikk på grunn av kaloriene. Jeg må stadig vekk finne på en unnskyldning for å ikke spise, og for å ikke ville være med på slike sammenkomster. Jeg skal prøve igjen i helgen, men jeg gruer meg. Jeg kommer nok til å måtte spise frokost og lunsj, og når det i tillegg blir alkohol blir det fort mange kalorier. "Heldigvis" tåler jeg ikke så mye, så jeg sparer jo noen kalorier på det.
Jeg er så hyklersk at det nesten er komisk. Jeg blir oppgitt av (friske) ungdommer som begynner på dietter som går ut på å bare spise epler eller lignende. Samtidig gjør jeg alt jeg kan for å spise lite. Jeg vet jo så inderlig godt at det ikke er bra for meg, men redselen for å legge på seg er sterkere enn ønsket om å bli frisk. Det er fordi ordet frisk innebærer vektoppgang. Mer fett på magen. Men tenk så kjekt det hadde vært å kunne glede seg til sosiale sammenkomster og ikke bare gå rundt å grue seg fordi sosiale sammenkomster betyr mat eller snacks. Kunne drikke alkohol uten å få panikk på grunn av kaloriene. Jeg må stadig vekk finne på en unnskyldning for å ikke spise, og for å ikke ville være med på slike sammenkomster. Jeg skal prøve igjen i helgen, men jeg gruer meg. Jeg kommer nok til å måtte spise frokost og lunsj, og når det i tillegg blir alkohol blir det fort mange kalorier. "Heldigvis" tåler jeg ikke så mye, så jeg sparer jo noen kalorier på det.
17. mars 2010
Styrkeprøve
Jeg føler jeg har overspist skikkelig i dag. Jeg burde ikke synes det. Jeg spiste 125 g laksefilet til middag med raspede gulrøtter. Det burde ikke være noe å frike ut for. Så spiste jeg en yoplait dobbel 0% yoghurt med smak av vanilje (ca 59 kalorier) til kvelds. Jeg synes sikkert det er ille fordi jeg spiste noe til kvelds, men alt i alt burde jeg ikke være misfornøyd. Jeg er redd jeg kommer til å overspise i morgen igjen, for jeg skal være alene hjemme. Jeg burde jo heller benytte anledningen til å spise lite. Det blir en skikkelig styrkeprøve, jeg overspiser kun når jeg er alene. Jeg må bevise at jeg kan være sterk.Og jeg gruer meg litt til fredag. Jeg vet ikke om jeg greier å vente helt til middag med å spise med tanke på at vi har gym. Det gikk forrige uke, men jeg vet ikke om det går denne. Lurer på hva jeg i så fall skal spise. En skyr kanskje? Hvis jeg ikke spiser lunsj i morgen kan jeg jo kanskje tillate meg selv å spise frozen yoghurt (en yoplait vaniljeyoghurt) til kvelds. Det er ganske godt så lenge den ikke står for lenge i fryseren (da blir den steinhard, man burde ta den ut får det har gått tre timer, og røre ca halvveis).
Jeg tror det blir en halv ørretfilet i morgen (100 kcal) og wokgrønnsaker (maks 100 kcal) i morgen. Te og kaffe blir det alltid.
Jeg gruer meg forresten enda mer til påskeferien. Det ska visst være en annen familie med oss. Det betyr at det blir enda vanskeligere å spise lite. Jeg skal velge salat og sunne ting så ofte det er mulig, men jeg regner med at jeg må spise pasta hvertfall en dag. Og så skulle visst de andre lage mat en dag og da er det jo skikkelig frekt å ikke spise det. Hjelp, jeg dør. Jeg må prøve å få jogget/løpt ofte. Dessuten kommer jeg til å måtte spise frokost og lunsj hver dag. Jeg vil ikke leve et normalt liv. Jeg vil ikke bli feitere. Jeg vil ikke at folk skal kommentere hva jeg spiser/ ikke spiser.
HJELP! Jeg fant akkurat ut at det er tilsatt sukker i Findus sine frosne bær. Det er faktisk bare 90% bær i posene! Jeg har spist de med god samvittighet mange ganger. Aldri igjen. Heretter skal jeg sjekke innholdet i alle poser frosne bær (det har aldri slått meg at det kunne være noe mer enn bare bær...).
Jeg tror det blir en halv ørretfilet i morgen (100 kcal) og wokgrønnsaker (maks 100 kcal) i morgen. Te og kaffe blir det alltid.
Jeg gruer meg forresten enda mer til påskeferien. Det ska visst være en annen familie med oss. Det betyr at det blir enda vanskeligere å spise lite. Jeg skal velge salat og sunne ting så ofte det er mulig, men jeg regner med at jeg må spise pasta hvertfall en dag. Og så skulle visst de andre lage mat en dag og da er det jo skikkelig frekt å ikke spise det. Hjelp, jeg dør. Jeg må prøve å få jogget/løpt ofte. Dessuten kommer jeg til å måtte spise frokost og lunsj hver dag. Jeg vil ikke leve et normalt liv. Jeg vil ikke bli feitere. Jeg vil ikke at folk skal kommentere hva jeg spiser/ ikke spiser.
HJELP! Jeg fant akkurat ut at det er tilsatt sukker i Findus sine frosne bær. Det er faktisk bare 90% bær i posene! Jeg har spist de med god samvittighet mange ganger. Aldri igjen. Heretter skal jeg sjekke innholdet i alle poser frosne bær (det har aldri slått meg at det kunne være noe mer enn bare bær...).
16. mars 2010
...
"Har du spist nok i dag da?" - mamma
Det var det første hun sa da hun kom hjem. Det var så ironisk at det er til å grine av. I dag er første dagen på evigheter hun har vært redd for at jeg ikke har spist nok.
Det var det første hun sa da hun kom hjem. Det var så ironisk at det er til å grine av. I dag er første dagen på evigheter hun har vært redd for at jeg ikke har spist nok.
Fail
Jeg sa ingen ting til legen. Greide ikke. Turte ikke. Var for motivert til å gå ned noen kg til. Før var målet 42 kg, men 39 kg hadde jo vært flott. Bedre enn 40 kg som også har vært målet . Jeg kan ikke gi opp halvveis.
I dag tidlig veide jeg 43 kg. Oh joy. Nå veier jeg sikkert 50. Jeg spiste mye da jeg kom hjem fra skolen, og alt var selvfølgelig sjokolade/usunt. Jeg fikk opp igjen det meste, men ikke alt. Hvorfor? Jeg driver jo ikke en gang med b/p. Jeg prøver hvertfall å unngå å ty til oppkast, både fordi jeg vet at jeg blir avhengig av det og fordi jeg er redd for tennene mine. Jeg liker bedre å ikke spise i det hele tatt. Kontroll. Jeg trenger mer kontroll. Forhåpentlig vis blir dette siste gang jeg overspiser. Det er lov å håpe.
I dag tidlig veide jeg 43 kg. Oh joy. Nå veier jeg sikkert 50. Jeg spiste mye da jeg kom hjem fra skolen, og alt var selvfølgelig sjokolade/usunt. Jeg fikk opp igjen det meste, men ikke alt. Hvorfor? Jeg driver jo ikke en gang med b/p. Jeg prøver hvertfall å unngå å ty til oppkast, både fordi jeg vet at jeg blir avhengig av det og fordi jeg er redd for tennene mine. Jeg liker bedre å ikke spise i det hele tatt. Kontroll. Jeg trenger mer kontroll. Forhåpentlig vis blir dette siste gang jeg overspiser. Det er lov å håpe.
14. mars 2010
Overlevde helgen
Jeg kom meg gjennom helgen uten å spise godteri. Det er nesten utrolig. Jeg har vært på tur med noen (en del) venner/bekjente, og jeg kom unna med å spise salat, frukt og litt kylling. Det var riktignok en som la merke til at jeg ikke spiste brød/pasta/ris men jeg overbeviste henne om at det bare var fordi det er "tørt og kjedelig".
Jeg skal snart til legen, og det frister urolig å si at jeg ikke greier å spise normalt. Jeg kommer ikke til å tørre det, da. Dessuten blir det jo litt teit når det ikke er derfor jeg skal dit. Dessuten vil jeg ikke gi opp før jeg har blitt tynn. En venninne spurte meg en gang om jeg kom til å dø (hun kommenterte først at jeg "aldri" spiste noe), men jeg har en god del å gå på før det blir farlig. Folk med masse mageflesk dør ikke av å ikke spise.
I påskeferien reiser jeg bort, og da blir det vanskelig å spise lite/kalorifattig. Jeg gruer meg. Jeg vet jeg kommer til å falle for fristelsen og kjøpe is. Jeg blir nødt til å tvinge meg selv til å jogge hver dag. Flyturene blir nok der verste, for da får jeg alltid så lyst på mat.
Jeg skal snart til legen, og det frister urolig å si at jeg ikke greier å spise normalt. Jeg kommer ikke til å tørre det, da. Dessuten blir det jo litt teit når det ikke er derfor jeg skal dit. Dessuten vil jeg ikke gi opp før jeg har blitt tynn. En venninne spurte meg en gang om jeg kom til å dø (hun kommenterte først at jeg "aldri" spiste noe), men jeg har en god del å gå på før det blir farlig. Folk med masse mageflesk dør ikke av å ikke spise.
I påskeferien reiser jeg bort, og da blir det vanskelig å spise lite/kalorifattig. Jeg gruer meg. Jeg vet jeg kommer til å falle for fristelsen og kjøpe is. Jeg blir nødt til å tvinge meg selv til å jogge hver dag. Flyturene blir nok der verste, for da får jeg alltid så lyst på mat.
5. mars 2010
44
Mensen er endelig over. Egentlig er den første dagen verst, etter det er det ikke så ille. Jeg veide meg i dag, og da veide jeg 44 kg. Det føles så utrolig bra å ha gått ned! Onsdagen var den eneste dagen jeg spiste frokost (2/5 av et eple) og i dag er eneste dagen jeg har spist lunsj. Jeg må spise noe før jeg har gym (har det sent på dagen), hvis ikke blir jeg bare utrolig svimmel. Jeg må jo faktisk prøve å være aktiv i gymtimene for å få en ok karakter. Jeg spiste altså en skyr til lunsj. Til middag ble det salat og suppe. Det var jo ikke så aller verst. Jeg lagde meg gele av fun light saft som jeg hadde som dessert. Matmessig har ikke denne uken vært så halvgæren alt i alt.
I morgen blir det noe helt annet. Jeg kommer til å måtte spise frokost, det finnes ingen vei utenom. Lunsj kan jeg forhåpentligvis droppe dersom jeg drar et sted. Jeg får satse på det. Jeg gruer meg til frokosten i morgen. Det trenger ikke være noe mer enn to knekkebrød med litt pålegg (det blir sånn 70 kcal + kaloriene i pålegget), men jeg skulle helst sluppet det.
I morgen blir det noe helt annet. Jeg kommer til å måtte spise frokost, det finnes ingen vei utenom. Lunsj kan jeg forhåpentligvis droppe dersom jeg drar et sted. Jeg får satse på det. Jeg gruer meg til frokosten i morgen. Det trenger ikke være noe mer enn to knekkebrød med litt pålegg (det blir sånn 70 kcal + kaloriene i pålegget), men jeg skulle helst sluppet det.
3. mars 2010
Mislykket
Jeg kom til å tenke på noe. Dersom jeg går inn for å bli frisk så må jeg nok legge på meg, og da kommer mange av klærne mine til å være for små. Og jeg vet ikke om jeg har råd til sånn kjempemange nye klær... Yndlingskjolen min kommer garantert til å bli for liten, for den passer bare akkurat til meg. Shit, enda en grunn til å ikke bli frisk. Selv om jeg er lei av dette forferdelige kaoset. I dag greide jeg ikke å spise et helt eple en gang til frokost. Delte det i fem, og spiste de to minste bitene. Hva er logikken i å være så redd for mat? Selvfølgelig er det fordi jeg er redd for å legge på meg, men når jeg ikke en gang føler at frukt og grønnsaker er trygg mat, hva skal jeg spise da? Det begynner å demre for meg at jeg har et stort problem. Likevel er det en del av meg som elsker det. En del av meg elsker å spise litt middag og nesten ikke noe annet.
Jeg skulker skolen igjen i dag. Jeg hater å skulke skolen, men jeg orket den ikke. Flott å faile det eneste halvåret som virkelig teller, da! Bare sånn for å være helt sikker på at fremtiden min kommer til å være jævelig, liksom. På en måte føler jeg meg evig ensom, ingen av vennene mine vet at jeg sliter, og ingen vil noen gang forstå dersom de får vite det.
Jeg føler jeg er dømt til å mislykkes uansett hva jeg gjør. Det blir bare feil uansett.
Jeg skulker skolen igjen i dag. Jeg hater å skulke skolen, men jeg orket den ikke. Flott å faile det eneste halvåret som virkelig teller, da! Bare sånn for å være helt sikker på at fremtiden min kommer til å være jævelig, liksom. På en måte føler jeg meg evig ensom, ingen av vennene mine vet at jeg sliter, og ingen vil noen gang forstå dersom de får vite det.
Jeg føler jeg er dømt til å mislykkes uansett hva jeg gjør. Det blir bare feil uansett.
2. mars 2010
2. Mars (hater å finne på titler)
Jeg dør. Skolen dreper meg sakte men sikkert. Det er så alt for lett å skulke. Jeg ødelegger mitt eget liv, kommer aldri til å bli annsatt noe sted, jeg har jo hatt en del fravær hvert år. Supert.
Jeg tror en venninne av meg mistenker at jeg er anorektisk. Hun nevnte det i dag, da hun spurte meg om jeg hadde spist og jeg var litt unnvikende (hun hadde jo forsåvidt sett at jeg ikke hadde spist lunsj, da). Hun sa at jeg ikke måtte bli som X (som er en på skolen som muligens er anorektisk). Jeg er egentlig ikke vant til at folk bryr seg sånn veldig, så det var litt rart. Spesielt at det kom fra en som ikke vanligvis deler problemer og følelser. Jeg må nok være mer forsiktig, for jeg orker ikke at noen skal bry seg akkurat nå. Samtidig vil jeg ikke dytte folk unna.
Middagen i dag var helt forferdelig. Panert fisk med en kremet saus. Jeg ble kvalm av å se på det, men pappa insisterte på at jeg skulle spise. Jeg håper det ikke blir noe mer mat i dag, jeg har spist en skyr, en pakke dent og den forferdelige middagen. På en måte er det betryggende å være tilbake i det anorektiske sporet, eller hva jeg skal kalle det. Jeg merker at dette er "riktig", selv om det er så utrolig feil. Jeg orker ikke å kjempe imot akkurat nå. Det får vente, kanskje en uke, kanskje måneder, kanskje år. Jeg vet bare at jeg ikke har noe å bli frisk for.
Jeg tror en venninne av meg mistenker at jeg er anorektisk. Hun nevnte det i dag, da hun spurte meg om jeg hadde spist og jeg var litt unnvikende (hun hadde jo forsåvidt sett at jeg ikke hadde spist lunsj, da). Hun sa at jeg ikke måtte bli som X (som er en på skolen som muligens er anorektisk). Jeg er egentlig ikke vant til at folk bryr seg sånn veldig, så det var litt rart. Spesielt at det kom fra en som ikke vanligvis deler problemer og følelser. Jeg må nok være mer forsiktig, for jeg orker ikke at noen skal bry seg akkurat nå. Samtidig vil jeg ikke dytte folk unna.
Middagen i dag var helt forferdelig. Panert fisk med en kremet saus. Jeg ble kvalm av å se på det, men pappa insisterte på at jeg skulle spise. Jeg håper det ikke blir noe mer mat i dag, jeg har spist en skyr, en pakke dent og den forferdelige middagen. På en måte er det betryggende å være tilbake i det anorektiske sporet, eller hva jeg skal kalle det. Jeg merker at dette er "riktig", selv om det er så utrolig feil. Jeg orker ikke å kjempe imot akkurat nå. Det får vente, kanskje en uke, kanskje måneder, kanskje år. Jeg vet bare at jeg ikke har noe å bli frisk for.
1. mars 2010
Kontroll
I går kveld prøvde jeg en topp fra hm. Den er i størrelse XS. Da jeg tok den på meg og stod foran speilet innså jeg hvor tjukk jeg er. Jeg kunne ikke annet enn å begynne å gråte. Jeg kan ikke bli fornøyd før magen min er helt flat. Det er den ikke, nå er det fett nederst på magen slik kvinner skal være. Jeg skal ikke være sånn, det kan jeg ikke. Jeg har for mye fett på ryggen også. BHen skjærer inn i fettet, slik at man kan se en slags valk. Æsj.Jeg tror jeg har lagt på meg på skuldrene også, de er fettete. Av og til synes jeg hendene mine er for tykke også, selv om det sannsynligvis ikke er noe særlig fett på dem. Apropos hender, broren min sa at hendene/håndleddene mine er syklig tynne. Skulle ønske jeg kunne se det selv.
Vel, når man får på seg en stram topp i størrelse XS så er det kanskje lett å anta at personen er tynn. Det stemmer ikke med meg. Jeg er bare 159-160 cm høy (eller kanskje jeg skal skrive lav?), og med mine 45 kg er jeg minst 5 kg for tung. Når jeg har såpass lett/tynn/smal beinbygning som jeg har må jeg veie ganske lite for å være tynn nok.
I dag har jeg i det minste hatt kontroll over inntaket (eller mangelen på inntak?). Til frokost ble det en kopp kaffe med en skvett skummetmelk og en sukett. Til lunsj ble det en pepsi max. Etter skolen ble det en kopp iskaffe (kaffepulver, to suketter, vann, en skvett skummetmelk ( ca 0,5dl), to isbiter) og vann. Middag kan jeg dessverre ikke kontrollere selv. Til kvelds blir det kanskje et eple. Haha, selv om jeg er utrolig glad for å spise lite så får jeg nesten dårlig samvittighet over å ikke spise grønnsaker eller frukt. Det er jo sunt, hvertfall grønnsaker. Menmen, det kan jeg spise en annen dag. Kanskje i morgn. Forhåpentlig vis så er mars en god måned. Jeg reiser på ferie om fire uker, og da må jeg ha blitt tynn!
Vel, når man får på seg en stram topp i størrelse XS så er det kanskje lett å anta at personen er tynn. Det stemmer ikke med meg. Jeg er bare 159-160 cm høy (eller kanskje jeg skal skrive lav?), og med mine 45 kg er jeg minst 5 kg for tung. Når jeg har såpass lett/tynn/smal beinbygning som jeg har må jeg veie ganske lite for å være tynn nok.
I dag har jeg i det minste hatt kontroll over inntaket (eller mangelen på inntak?). Til frokost ble det en kopp kaffe med en skvett skummetmelk og en sukett. Til lunsj ble det en pepsi max. Etter skolen ble det en kopp iskaffe (kaffepulver, to suketter, vann, en skvett skummetmelk ( ca 0,5dl), to isbiter) og vann. Middag kan jeg dessverre ikke kontrollere selv. Til kvelds blir det kanskje et eple. Haha, selv om jeg er utrolig glad for å spise lite så får jeg nesten dårlig samvittighet over å ikke spise grønnsaker eller frukt. Det er jo sunt, hvertfall grønnsaker. Menmen, det kan jeg spise en annen dag. Kanskje i morgn. Forhåpentlig vis så er mars en god måned. Jeg reiser på ferie om fire uker, og da må jeg ha blitt tynn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)