"Godt med god samvittighet"

Det står det på lokket av skyrbegeret. Skyrbegeret med vanilje. Ja, det som det er 5% tilsatt sukker i. Det som jeg så vidt turte å spise i går etter middagstid mens jeg var på skolen, mitt første måltid den dagen, og jeg måtte vurdere det i flere timer før jeg gjorde det. Gjorde det nesten mer for de andres del enn min, fordi de er bekymret. Det var hvertfall lite god samvittighet for min del.

Samme gamle

Jeg føler meg litt tom for tiden. Har ikke så mye å dele, det er liksom bare det samme gamle. Og jeg gjør utrolig teite ting i fylla som vanlig. Jeg greier ikke å holde kjeft i fylla, som vanlig. Jeg blir alt for ærlig i fylla, som vanlig.
Jeg har spist mye i et par dager, som vanlig. Jeg sitter her med angst, føler jeg eser ut, som vanlig. Mamma er redd jeg spiser for lite. Jeg vil men vil ikke kunne leve et normalt liv.

Sinne

Jeg er så mye sint for tiden. Jeg blir sint på alle, uten å egentlig vite hvorfor jeg blir sint. Det kan være en irriterende lyd. Slurping. Tyggelyder. Eller bare at folk forventer litt mye litt fort. Hater å gå rundt og leke blid og fornøyd når jeg egentlig bare har lyst til å skrike folk opp i trynet eller be dem holde kjeft.

17. Nov

Det har blitt lite mat de siste dagene. Jeg vet det ikke er bra, jeg merker jo hvor utrolig sliten jeg blir. Det var utrolig slitsomt å gå opp trappene på skolen i dag.
I dag er faktisk første gang jeg har spist middag siden søndag (og da ble det bare litt middag i 14-tiden). Siden det har jeg spist litt salat, noen cherrytomater, en klementin, to epler og litt gryterett (bønner, kyllingkjøttdeig, tomat på boks, løk og krydder). Det jeg har spist i løpet av tre dager nå er sikkert mindre enn det en burde spise i løpet av en dag. Nå sitter jeg her og er dritstressa fordi jeg spiste middag i dag. Jeg vi ikke ha det sånn. Når ble det sånn? Hvorfor?
I morgen blir det antagelig lite mat, for det blir muligens litt vin på ettermiddagen/kvelden. Fredag kan det også tenkes jeg får "lurt meg unna" middag. Det er egentlig bare meg selv jeg lurer.

Dårlig dag.

Fy faen. Jeg orker ikke mer. Lei av å være feit. Lei av å ikke tørre/orke å spise. Lei av å stresse. Dårlig dag.

Mye random

Verden er et merkelig sted. Alt blir jo feil. Spiste mye et par dager, har kontroll igjen nå. Jeg hater hvordan livet mitt han blitt, spise lite mange dager, spise mye et par dager. Repeat. Ingen mellomting. Ingen pauser.

Jeg veier 45 kg igjen. Hallo, hva er dette for noe tull, hvorfor kan jeg ikke bare gå ned i vekt. Kroppen min kjemper for å holde seg på denne vekten. Jeg hater det. Jeg vil godta meg selv som jeg er men greier det ikke.

Skjønner ikke at folk kan kommentere at jeg er tynn, er de helt blinde? De sier jeg hadde hatt godt av å legge på meg et par kg. Og som gutter sier de at de faktisk har peiling når det kommer til utseendet på jenter.

Jeg har allerede ordnet sånn at jeg slipper middag i morgen. Noen ganger er det nesten for lett.

Nå har jeg sittet i over 2 timer og vurdert frem og tilbake om jeg skal spise en yoplait dobbel 0% yoghurt. Jeg endte med å ikke gjøre det. Føler det er unødvendig, men en liten del av meg tenker at det ikke er så big deal, det er jo bare en yoghurt??

Livet er en dans på roser

Ja, det er faktisk det. Rosene vi har i hagen har masse torner, bare se på bildet. Det gjør vondt. Du får fliser under huden som det tar tid å fjerne, og det gjør vondt når du bruker en nål for å pille de bort. Rispet opp, skadet.
En må være forsiktig for å ikke bli hengende fast. Passe på å trå varsomt frem. Forsiktige steg for hvis du først faller gjør det vondt. En dans på rose er ikke bare bare.

...

Så jeg spiste middag i dag. Det gikk egentlig greit, det var lammekjøtt og grønnsaker, ikke for skummelt. Til dessert skeide jeg ut med litt lettis med litt sjokoladesaus. Joda for samvittigheten gikk det greit men tror dere ikke kroppen gjorde opprør? Så har vært sånn smådårlig og hatt vondt i magen etter det. Tror jeg får holde meg til suppe resten av livet.

44 og feit.

Endelig har jeg gått litt ned i vekt. 44 kg igjen. Det er nok bare fordi det faktisk ikke er noe mat i kroppen min etter flere dager med veldig lavt inntak men det føles godt likevel. Faktisk kunne jeg ikke fått en bedre start på dagen. Ikke det at jeg ser meg fornøyd nå, jeg er feit, feit, feit. I dag tidlig syntes jeg jeg ble ekkelt mett etter å ha spist to multivitaminer, to c-vitaminer og tatt to omega-3 kapsler. Jeg tar de i håp om å ikke bli helt underernært (vel om det faktisk hjelper er en annen sak, jeg føler at jeg da har gjort mitt for å få i meg det jeg trenger).

Femte november

Noen ganger overreagerer jeg. Såpass har jeg skjønt. I dag fikk jeg nesten panikk for jeg trodde jeg hadde spist kjempemye. På skolen var jeg så svimmel at jeg måtte spise et eple (for det hadde vært for flaut å besvime), jeg satt og vurderte det i over en time før jeg endelig turte. Deretter dro jeg på cafe med en venn som jeg ikke har sett på en stund. Jeg bestilte en dobbel cappuccino. Angst. Det var godt, jeg elsker cappuccino. Angst. Etter å ha sjekket opp kaloriinnholdet tror jeg at jeg overlever. Den var jo laget på lettmelk (spurte om det), og var selvfølgelig uten sukker. I følge litt forskjellige nettsider burde den ligge på mellom 50-70 kalorier. Bedre enn fryktet (spesielt med tanke på at dette var halve middagen i dag). Jeg spiste også en kyllingvinge. Den var sikkert egentlig relativt usunn og kaloririk, men jeg tenkte at én kyllingvinge er ikke nok til at jeg legger på meg. Mat var virkelig skummelt i dag.

Tredje november

Hver dag får jeg spørsmål om jeg ikke er sulten. "Nei, jeg spiste jo før jeg kom på skolen, er ikke sulten enda :)". Selvfølgelig spiste jeg ikke før jeg kom, en sjelden gang tar jeg meg en 5-6 mandler før skolen men det er tryggest å la være. Magen er kanskje sulten innimellom , men jeg er ikke. Dessuten spiser jeg mat. Hver dag. Jeg spiser nesten alltid en relativt normal middag (ikke så mye ris/pasta/potet/brød) så jeg skjønner ikke at folk klager.

I går ble jeg "tilsnakket" av vennene mine igjen. De er tydeligvis lei av at jeg ikke spiser på skolen (hallo, de kaller ikke skyr og eple ordentlig mat?! Det spiser jeg jo noen ganger på skolen), og prøver å få meg til å innse at jeg er ganske tynn (eh...?). De foreslo at jeg kunne begynne med proteinshake (jeg tror ikke de er klar over hvor mye kalorier det er i det).
I tillegg er mamma blitt redd for at jeg ikke spiser nok (jeg kunne kanskje skjønt det dersom jeg faktisk gikk ned i vekt men det gjør jeg jo ikke), og hun maser om at jeg må spise. Hun nevnte til og med at hun ikke synes at matbeholdningen minker noe særlig. Jeg må bli flinkere til å ta med mat på skolen, så får jeg heller kaste den. Jeg vet at jeg har vært sløv på det feltet i det siste. Jeg vil ikke at folk skal bekymre seg. Jeg vil ikke være til bry.

Syk?

Jeg kom over et bildet og min første tanke var "det er ikke tynt nok". Mange vil nok se på bildet og tenke at vedkommende  har en flat og fin mage. Ikke jeg. Det er for mye fett, for lite utstikkende bein. Ribbeina synes ikke godt nok. Lårene er for store.


Ja det er slik jeg har blitt og jeg hater det. Jeg hater å skulle "dømme" andres kropper. Jeg hater å ikke være fornøyd med meg selv. Jeg hater å være besatt av tanker om mat og kropp. Tok bare med bildet for å illustrere at jeg synes helt fine og normale mennesker er for feite. De er vakre selv, jeg misunner dem, men for meg vil det aldri bli bra nok. Slike ting som dette får meg til å lure på om jeg er syk. Sinnssyk? Men nei, jeg er ikke syk, har kanskje et anstrengt forhold til mat men jeg er da ikke syk?? Jeg kan ikke være syk. De som er syke er mye tynnere enn meg, de har mye større problemer. Jeg kan da ikke være syk?