Litt tanker rundt middag

Er det én ting som tar livet av matlysten så er det det å faktisk lage mat. Av typen lage noe annet enn taco eller knekkebrød til middag. Får jeg det ferdiglaget er det én ting, men å lage det selv... Da får jeg litt ekstra tid til å tenke på at jeg "ikke trenger den maten". Dessuten er det jo en jobb i seg selv å finne noe å lage. Halvpareten av maten er ikke sunn nok. Ovnsbakte former og gryter med fløte eller lignende er uaktuelt, pasta er uaktuelt, ris, pizza, pai, hamburger, pølser, mye ost osv er uaktuelt. Det finnes jo mange forskjellige sider som foreslår ukesmenyer, men hva hjelper vel det når kun et fåtall av retttene er sunne nok? Dessuten blir jeg så irritabel under og etter måltidene at det ikke er noe koselig i det hele tatt. JA til frokost/lusj-mat som middag også!

Rabling og slikt

Av og til ser jeg bilder av personer folk mener er tynne og pene og ser dem som litt for store. Av og til ser jeg på meg selv og tenker at jeg er ikke så stor. Andre ganger greier jeg ikke å se på meg selv fordi jeg er alt for stor. Stort sett er det sånn.
Stresser med eksamensforberedelser for tiden, og har spist tre knekkebrød til middag i mange dager nå. Eller bare droppet det helt. Det hjelper sikkert kjempemye med eksamenslesingen. Vil kunne spise uten å tenke så mye, men vil ikke. Tror jeg. Jeg vet jo ikke hvordan det føles ut. Er alt for mange år siden sist.
Gruer meg til bursdagskake og julemat. Juleselskaper med dessert. Men jeg holder meg da gående, det har jeg tross alt gjort i årevis.