Bla, bla.

Jeg lurer litt på hvor lenge jeg kan holde dette gående. Jeg lurer på om de andre på skolen for alvor vil reagere? Jeg spiser jo faktisk på skolen, et eple har det litt de siste dagene. Jeg håper de synes det er en akseptabel mengde, selv om jeg vet de er skeptiske. Jeg fikk spørsmål om eplet var godt. Vel, jo det var godt, men jeg liker likevel ikke å spise det. De foreslo at jeg skulle spise en go'morgen yoghurt i tillegg. Den er full av sukker. De har imidlertid akseptert at jeg ikke er så begeistret for fast food, og det er jo bra. I dag skal jeg være ekstra lenge på skolen så de kommer helt sikkert til å spise noe middag der. Jeg vet ikke hva jeg skal spise. Jeg håper jeg kan kjøpe en skyr eller noe.

Vil ikke

Nå sitter jeg her hjemme og frykter jeg kommer til å spise godteri/overspise. Der er godteri lett tilgjengelig her. Jeg prøver derfor å avlede megselv med å skrive her i stedet. De to siste dagene har jeg vært alt for usunn, og spist alt for mye. I dag vil jeg ikke det. Jeg slipper hvertfall middag i dag, det er da noe.

Jeg trodde forresten gutter var mindre observante enn det jeg jeg har opplevd de siste dagene. Vi er omtrent bare gutter i "klassen" og de har absolutt lagt merke til at jeg ikke har spist så mye. Flott. På fredag spurte han ene om jeg ikke skulle spise, og så spurte han en annen om han noen gang hadde sett meg spise. Og de har påpekt at de synes jeg er tynn. Det er selvfølgelig koselig, men jeg er jo ikke tynn nok. 
 

Jeg vil bli tynn

I natt drømte jeg at jeg var så tynn at jeg kunne ta rundt overarmen min med en hånd. Hvor fint hadde ikke det vært? Jeg kunne også ta rundt lårene mine hele veien opp med to hender. Nå går det bare under halvveis. Det er for dårlig.

I dag har jeg forresten druknet følelser med mat. Omtrent hvertfall. Nå er jeg ganske mett (æsj, æsj, æsj).

I går overrasket jeg meg selv ved å spy etter å ha spist fem biter smågodt. Wtf? Jeg spyr jo egentlig ikke, men i går fikk jeg en utrolig trang. Også etter fem biter smågodt?

Neste uke blir vanskelig matmessig. Jeg skal være med pappa hele uken og han legger lettere merke til at jeg spiser lite. Derfor må jeg heller spise mer, men heller mer kalorifattig mat.

Jeg er sykt lei av at jeg ikke greier å bry meg om andre ting enn mat. Samtidig vil jeg ikke gi opp før jeg har blitt tynn (Og jeg har jo egentlig hatt ganske uendret vekt det siste året, fail.).

Faste

Siden jeg begynte på skolen igjen denne uken har uken så langt vært ganske bra matmessig (den har vært bra ellers også). På tirsdag spiste jeg ingen ting, men drakk to lettcider. I går spiste jeg litt under en halv baguett til lunsj(magen min rumlet og jeg følte jeg ville tiltrekke meg uønsket oppmerksomhet dersom jeg ikke spiste når det var gratis mat) og drakk fem lettcider. Til gjengjeld gikk jeg en del. Det betyr faktisk at jeg ikke spiste noe på ca 41 timer (fra middag på mandag til lunsj på onsdag). Jeg tror aldri jeg har fastet så lenge før. Jeg fikk jo i meg kalorier fra cider, da. Jeg kunne nok greid det lenger.
 I dag måtte jeg spiste et eple til frokost for jeg var så dehydrert og svimmel. Jeg ville ikke risikere å besvime eller noe den første ordentlige skoledagen. Forhåpentligvis slipper jeg unna middag i dag også, og det kan hende at det blir noe drikking i dag også. Får se om jeg gidder/orker å dra ut i kveld. Tror nok jeg gjør det men skal prøve å ikke drikke noe særlig.

Sjalu

Jeg gruer meg til en uke på hytta. Jeg vet vi kommer til å spise alle måltider sammen. Heldigvis tror jeg at jeg kommer unna med ett knekkebrød til frokost og ett til lunsj. Så er det middag. Stress. Uansett hvor fælt det kommer til å høres ut er nesten det faktum at søsteren min som er et par år eldre enn meg også er der det verste. Det er ikke det at jeg ikke liker henne! Hun er kjempesnill, søt, koselig og vi er veldig gode venner. Det er bare det at jeg blir så uendelig misunnelig på henne. Hun er tynn. Mye tynnere enn meg, hun bruker størrelse 24 i bukser. For tiden bruker jeg vel størrelse 26. Hun har ikke hofter og har helt flat mage. Jeg burde jo kunne overleve det, eller hva? Det er bare det at hun bestandig maser om at hun ikke kan spise ditten og datten og at hun får sykt dårlig samvittighet, og det takler jeg rett og slett ikke å høre på, selv om jeg vet at jeg ikke er noe bedre selv. Det er egentlig verst hvis jeg f.eks. har falt for fristelsen og spist en is, og hun så sier at hun ikke skal ha fordi hun må passe på vekten. Da blir jeg selv så fylt av angst at jeg nesten begynner å grine. Eller så messer hun om hvor sunn hun er, at hun spiser kjærnesunne ting og unngår de og de tingene. Dessuten er hun på en måte den som er flink av oss. Og jeg føler hele familien liker henne mye bedre enn.
Jeg gruer meg. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke at noen skal se på at jeg spiser. Kommentere hva jeg spiser.

Fail whale? Føler det beskriver en del. Det har gått litt opp og ned i sommer. Ikke det at jeg vet hva jeg skal kalle opp og hva jeg skal kalle ned. Alt er jo egentlig ned. Er det bra å ikke spise? Nei. Er det bra å overspise? NEI!

Akkurat nå er det en del av meg som forteller meg at jeg har vært flink. Jeg har spist litt fisk til middag, og jeg spiste en lompe tidligere på dagen. I går var jeg klein og derfor ble det ikke så mye mat, og dagen før det ble det lite mat (men alkohol).

Siden jeg var på festival i sommer har jeg hatt flere festivalarmbånd på begge armene. Jeg tok de av i går og nå ser armene mine feitere ut enn noen gang. Jeg må finne noen andre armbånd å ha på. Jeg får helt noia.