Kort oppsummert: Jeg fyller 20 år i år og jeg begynner daglig å grine fordi jeg har mer former enn en 14 år gammel gutt. Patetisk.
Hvis det hørtes "spennende" ut er det bare å fortsette lesingen.
Jeg mangler fremtidstro. Jeg kan virkelig ikke se for meg en fremtid der jeg er fornøyd med meg selv, en fremtid der jeg er lykkelig. Jeg ser bare en fremtid der jeg hater meg selv og ikke er helt lykkelig.
Jeg prøver å godta at jeg veier et par kg mer enn det jeg har gjort de siste årene (å ha en bmi på 18.7-19 burde ikke være noe å frike ut for) men det går virkelig ikke bra. Her er det snakk om begynne å gråte i gjennomsnitt ett par ganger hver dag fordi jeg er feit. Fordi fettet tyter ut overalt. Fordi jeg får store fettvalker når jeg bøyer leddene mine.
Dette skulle være en bra feire. Ferien jeg har sett frem til siden juletider. Jeg skulle være blid og fornøyd. I stedet er jeg fylt av en konstant uro og selv de minste ting kan få meg til å gråte. Og når jeg først gråter må jeg jo selvfølgelig benytte anledningen til å fortelle meg hvor håpløs og patetisk jeg er. Og hvor feit jeg er og at det er min egen skyld. Dette er det om å gjøre å holde på med lengst mulig så jeg kan gråte til jeg blir så sliten at jeg sovner. Hoho, merk min sarkasme.
Jeg tenkte jeg skulle få meg noen nye klær i ferien (det er ikke så ofte jeg kjøper det, og egentlig trenger jeg noen nye klær som ser litt penere ut enn de jeg har). Etter å ha prøvd et par plagg innså jeg riktignok at jeg er for tjukk. Jeg ser helt forferdelig ut i fine sommerklær. Jeg synes ikke jeg fortjener nye klær før jeg har blitt litt tynnere igjen (en hver ting som kan gjøre om til en straff burde gjøres om til en straff??). Jeg får heller gå i de samme klærne (og skoene, ikke minst!) i en sesong til. Jeg skal virkelig slite ut klærne helt før de bytte ut. Så får jeg heller holde ut maset fra familiemedlemmer om hvor "få" plagg de har råd til og har kjøpt på ferier (type tre topper, en kjole og to fine gensere). Jeg finnes ikke misunnelig altså. Jeg holdt på å begynne å gråte flere ganger på kjøpesenteret. At så simple ting som å kjøpe noen klær skal være en så stor utfordring...
Nå ble det mye babling. Poenget er at jeg ikke har det så greit for tiden. Ting gå rikke helt min vei. Det har det vel egentlig ikke gjort siden jeg var relativt liten. I morgen får jeg påskegodt og jeg kommer til å spise det for å så bli enda feiere, for å så få det enda mer jævlig. Det gjelder å være negativ og ta alle sorger på forskudd. For all del, vær negativ til alt, sørg for å såre flest mulig mens du kan.
