Middag

Kjæresten min har for tiden en litt annen døgnrytme enn meg, noe som fører til at han vil spise middag i 21-tiden. Det er selvfølgelig alt for sent for meg som står opp tidlig hver dag. Dermed ender jeg opp med å spise havregøt til middag. Hver dag. Når han ikke prioriterer å være med meg så gidder ikke jeg å prioritere meg selv heller. Ting går uansett til helvete.

Sliten

Jeg er sliten. Hele tiden. Sliten selv de dagene jeg sover 8-9 timer. Sliten selv om jeg ikke gjør noe som er slitsomt. Kroppen føles tung, hodet føles tungt. Selv om jeg er sliten får jeg ofte ikke sove. Jeg trenger litt energi, kanskje litt sol?

.

Jeg vil ikke ha ansvar for eget liv. Jeg greier det ikke. Jeg vil hjem til mamma og få litt omsorg. De neste fire ukene har jeg fire dager fri. Og de fire dagene må jeg bruke på skolearbeid. Jeg er utslitt før jeg har begynt på hardkjøret.

spiser du ikke?

Planen var å faste i dag og. Men så maste veilederen min så mye at jeg følte jeg måtte spise. Hun lurte på om jeg ikke spiste. Her i psykiatrien fanges alle signaler opp. Kanskje skal man være glad for omtanke...

Faste

I dag har jeg fastet, fått i meg 100 kcal gjennom drikke. Fordi jeg måtte teste om jeg fortsatt kunne. Om viljestyrken var på plass. Var ikke noe problem, ikke i dag. Fint å kunne kjenne litt på småsvimmelheten igjen. Rart vi blir så avhengige av den følelsen?

På stedet hvil.

Leste nettopp litt bakover og innså at ting egentlig ikke har endret seg så mye de siste årene. Jeg har stått på stedet hvil i 3-4 år. Og jeg er fortsatt redd for å gjøre noen store endringer.

Sommerferie

Kjæresten min vil heller at vi skal dra på ferie med "gjengen" enn et sted jeg kunne tenke meg å dra. Så da blir det vel en dyr reise til en turistfelle. Kanskje jeg heller skal bli med mamma på ferie ...
Dagens opptur: Det var faktisk litt sol i dag.