Mislykket

Jeg kom til å tenke på noe. Dersom jeg går inn for å bli frisk så må jeg nok legge på meg, og da kommer mange av klærne mine til å være for små. Og jeg vet ikke om jeg har råd til sånn kjempemange nye klær... Yndlingskjolen min kommer garantert til å bli for liten, for den passer bare akkurat til meg. Shit, enda en grunn til å ikke bli frisk. Selv om jeg er lei av dette forferdelige kaoset. I dag greide jeg ikke å spise et helt eple en gang til frokost. Delte det i fem, og spiste de to minste bitene. Hva er logikken i å være så redd for mat? Selvfølgelig er det fordi jeg er redd for å legge på meg, men når jeg ikke en gang føler at frukt og grønnsaker er trygg mat, hva skal jeg spise da? Det begynner å demre for meg at jeg har et stort problem. Likevel er det en del av meg som elsker det. En del av meg elsker å spise litt middag og nesten ikke noe annet.

Jeg skulker skolen igjen i dag. Jeg hater å skulke skolen, men jeg orket den ikke. Flott å faile det eneste halvåret som virkelig teller, da! Bare sånn for å være helt sikker på at fremtiden min kommer til å være jævelig, liksom. På en måte føler jeg meg evig ensom, ingen av vennene mine vet at jeg sliter, og ingen vil noen gang forstå dersom de får vite det.

Jeg føler jeg er dømt til å mislykkes uansett hva jeg gjør. Det blir bare feil uansett.