Trene

Mens jeg er så godt igang med denne bloggingen kan jeg jo likegodt fortelle at jeg gikk en 90 minutters lang tur i ganske raskt tempo i dag, og at jeg har trent litt armer i dag. Jeg venter fortsatt på at det skal bli mer bart ute så jeg kan jogge, og det virker som det snar har smeltet nok snø. Det høres ut som en dårlig unnskyldning (det er vel forsåvidt kanskje det) men knærne mine er ikke helt gode, og jeg vil ikke risikere å ødelegge dem mer ved å skli. Jogging generelt tåler jeg, men ikke når det er glatt. Kondisen min er helt forferdelig nå så jeg forventer ikke akkurat å orke å jogge masse, men jeg vil begynne med intervalltrening :)

Å få strammet opp kroppen litt hadde ikke vært å forakte. Jeg synes jo egentlig at en trent kropp er utrolig pent. På en måte går jeg liksom rundt og tror at denne sultingen bare er midlertidig og at den kommer til å gå over en dag, og at jeg den dagen kommer til å bli sunn og trene masse. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror det, kanskje det er fordi jeg egentlig ikke kan se for meg meg selv som frisk, og håper jeg skal slippe hele prosessen med å bli frisk? At jeg bare skal våke en dag og ha lagt alt dette bak meg? Er det mulig at jeg noen gang i fremtiden kan få et normalt forhold til mat? Akkurat nå orker jeg ikke tenke tanken en gang. Det innebærer for mye skummelt.