Jeg kom meg gjennom helgen uten å spise godteri. Det er nesten utrolig. Jeg har vært på tur med noen (en del) venner/bekjente, og jeg kom unna med å spise salat, frukt og litt kylling. Det var riktignok en som la merke til at jeg ikke spiste brød/pasta/ris men jeg overbeviste henne om at det bare var fordi det er "tørt og kjedelig".
Jeg skal snart til legen, og det frister urolig å si at jeg ikke greier å spise normalt. Jeg kommer ikke til å tørre det, da. Dessuten blir det jo litt teit når det ikke er derfor jeg skal dit. Dessuten vil jeg ikke gi opp før jeg har blitt tynn. En venninne spurte meg en gang om jeg kom til å dø (hun kommenterte først at jeg "aldri" spiste noe), men jeg har en god del å gå på før det blir farlig. Folk med masse mageflesk dør ikke av å ikke spise.
I påskeferien reiser jeg bort, og da blir det vanskelig å spise lite/kalorifattig. Jeg gruer meg. Jeg vet jeg kommer til å falle for fristelsen og kjøpe is. Jeg blir nødt til å tvinge meg selv til å jogge hver dag. Flyturene blir nok der verste, for da får jeg alltid så lyst på mat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar