Jeg kan ikke noe annet enn å klage. Jeg greier ikke å være positiv, og de få gangene jeg greier det varer det bare et par timer. Når jeg er sammen med venner er jeg mer positiv. Da er det lettere å ikke spise. Det er hjemme det er verst. Likevel velger jeg å være hjemme helt mutters alene en lørdagskveld (fredagskvelden også) i stedet for å være med vennene mine. Det hadde sikkert vært gøy å være med men når jeg føler meg feit og ekkel vil jeg ikke. Da trekker jeg meg mer unna. Spiser. Blir feitere. Dette er et forferdelig mønster jeg er fanget i.
Både i går og i dag var jeg i butikken for å kjøpe mat. Begge gangene ble jeg helt enormt stresset og holdt på å begynne å gråte. Jeg liker jo egentlig å gå å titte i matbutikken.
Og for en times tid siden fikk jeg helt ekstremt sug etter sjokolade. Pappa hadde lagt igjen penger til meg så jeg kunne kjøpe meg noe snacks (lol) så jeg tok pengene og gikk til butikken. Da jeg kom dit innså jeg fort at jeg kom til å drepe meg selv dersom jeg kjøpte en sjokolade og spiste hele, så derfor endte jeg opp med en pakke dent fuzz. For et liv. Jeg er straks 19 år og her sitter jeg alene hjemme på en lørdagskveld med en pakke dent og 1,5 liter Pepsi Max mens folk prøver å få meg med på byen.
Humøret mitt den siste uken forteller meg at vi nå er på vei inn i den perioden av året hvor jeg er mest selvdestruktiv; vinteren.
Been there, done that! Jeg klarte å styre tankene mine til slutt,da. Og innså at å unngå sosiale sammenkomster ville bare bidra til dårlig livskvalitet og lite livsglede. Ved å fortsette slik ville jeg gå glipp av mye glede og lykke. Livet består av øyeblikk sammen med de man er glad i! Hvem vil vel se tilbake på sitt eget liv som en som var usosial,anti-livsnytende og destruktiv!? Bare du kan gjøre noe med dine egne tanker!
SvarSlettSant, sant. Det blir virkelig ikke bedre av å sitte hjemme. I år skal jeg virkelig gjøre en innsats og prøve å komme meg mer ut blant venner i vintermånedene :)
SvarSlett