Feit feit feit

Jeg har lagt på meg heftig. Jeg dør. Mamma har passet på at jeg har spist nok i hele ferien. Hun burde ikke bry seg om jeg dropper frokost og lunsj i ferier hvertfall. Ting går bare dårlig når hun må mase om at jeg må spiser. Det var ikke akkurat som om jeg trengte å legge på meg. Jeg håper noe av vekten er "vannvekt" eller vekten av at jeg har mer mat i kroppen enn jeg pleier, men jeg er smertelig klar over at det sannsyligvis ikke er det. Hvis ikke har jeg prestert å legge på meg 2,5 kg i påsken. Jeg kan jo se hver feit jeg har blitt. Jeg tror jeg har lagt på meg over hele kroppen, man skulle jo tro det var 25 kg det er snakk om. Helvete, det kommer til å ta flere måneder å gå ned igjen. Jeg vil dø.

Det finnes mange mennesker som er syke og holder på å dø, men som vil leve. Jeg skulle ønske jeg kunne gi livet mitt til dem, jeg vil jo ikke ha det selv. Vi tok flyet i påsken, og begge veiene satt jeg bare og håpet flyet skulle styrte så jeg kunne dø. Jeg begynte nesten å gråte da vi landet på søndag, for da hadde jeg overlevd hele ferien. Jeg skulle jo liksom dø. Men jeg tør ikke å ta mitt eget liv. Men jeg kan heller ikke se noen fremtid for meg selv. Jeg tror dessuten jeg  stryker i et fag i år, så da må jeg ta opp det neste år. Kansje det er akkurat det jeg trenger, et år fri. Et år hvor jeg kan ta opp hvertfall ett fag, kanskje ta lappen og bli tynn (eventuelt frisk). Men jeg vet at familien min kommer til å bli utrolig skuffet over meg, så jeg går bare rundt og stresser. Aller helst vil jeg legge meg ned og gi opp. Men det er mindre enn tre måneder skole igjen, så jeg må holde ut. Egentlig har jeg jo gitt opp noen fag allerede. Dette er det eneste halvåret som virkelig teller, så det passer jo fint at jeg gir opp nå :) (ironi).

Hun ene venninnen min jeg tror er anorektisk har blitt tynn. Tynnere enn hun var hvertfall, det er ikke så lett å se når hun har på seg så mye klær. Det får meg bare til å innse hvor stor taper jeg er. Hvordan kan jeg la henne bli flinkere enn meg til noe jeg (sannsynligvis) har holdt på med lenger? Jeg skal hvertfall ikke gi opp å bli tynn helt enda. Det er faktisk det eneste som betyr noe for meg nå. Problemet er jo at folk reagerer nå jeg ikke spiser, og spør for kødd om jeg blir som henne, mens sannheten er at jeg bare har skjult at jeg spiser lite bedre enn henne (og at jeg har failet gang på gang, det er ikke til å komme utenom).

Ah, hvorfor kan ikke dette jeg først trodde at var vinterdepresjoner gi seg snart??