Min verden

I følge mitt hode har jeg ikke gjort noe for å fortjene å leve. Ja, det er nemlig noe man må ha gjort seg fortjent til. På lik linje med at jeg ikke fortjener å ha det bra, for å fortjene det må jeg prøve litt hardere, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg fortjener ikke å ha venner. Jeg fortjener ingenting. Det er ikke snakk om å være fornøyd med egen innsats uansett. Jeg fikk A på en eksamen og jeg ble ikke en gang ordentlig glad. Ikke bra nok.

Jeg er ikke bra nok før jeg er perfekt. Jeg gir ikke opp før jeg er perfekt.

Jeg tør ikke å vise ordentlig at jeg liker en person, for jeg føler meg ikke perfekt og vedkommende fortjener ikke noe annet. Jeg er ikke bra nok. Ah, usikkerheten lenge leve. For siden verden rundt oss ikke gjør en stor nok innsats når det kommer til å bryte ned selvtilliten til tenåringer så må jeg hjelpe til litt selv også. Det er jo logisk (?) /ironi

I min verden vil jeg muligens aldri få det helt bra, men jeg vet ikke om noe annet og jeg vet ikke hvordan man skal slippe unna. Selvhat. Selvforakt. Det er en del av hverdagen.

Først når jeg er perfekt kan jeg tenke på å prøve å bli lykkelig. Før det er det ikke noe poeng. Jeg vil jo ikke kunne bli lykkelig uten å være perfekt.

Av og til får jeg lyst til å legge meg ned og gi opp. Likevel reiser jeg meg alltid, for jeg kan ikke vise at jeg er svak.