Når du føler at du ikke passer inn i familien. Du føler deg mindre elsket enn dine søsken. Du er dritten i midten. Du hører hvordan din far roser alt ditt ene søsken gjør. Hvordan han stiller opp når vedkommende ikke har det så lett. Eller hvordan han skal tilbringe ekstra tid med din lillebror, dra på tur bare de to. Hvordan han alltid har vært mer interessert i de andre enn deg. Alltid har gitt de mer.
Hvordan du heller ikke passer inn i stefamilien. Du er fortsatt dritten i midten. De skyter av storesøskens bakeevner, selv er det aldri noe vits i å ta med noe, for det har de andre alltid sørget for.
Likevel forventer de at du er der. Blid og fornøyd, stiller opp og hjelper til.
Det er da du helst bare vil løpe din vei. Langt vekk. Det er ikke en gang sikkert noen legger merke til det. Det gjør vondt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar