Glemt

Følelsen av å bli glemt av ca halve famailien... Det er ikke noe greit. Jeg vet de ikke har glemt meg helt, jeg skal se dem til helgen, men det hadde vært hyggelig med et ord eller to. En dag so kunne vært fin ble heller anstrengt og lei. Det gjør spesielt vondt siden jeg flere ganger har opplevd å bli nedprioritert og føler med mindre sett enn mine søsken. Men jeg kommer ikke til å si noe, jeg kommer til å sitte der rundt middagsbordet og late som ingen ting, presse ned maten jeg ikke vil ha og klistre på et falskt smil mens jeg later som jeg svelger unskyldningene.