Jeg føler meg ofte ensom. På tross av at jeg har samboer og familie. Dersom andre prioriteres over meg så er jeg plutselig helt alene her i verden. Det er jeg i kveld.
Jeg kjenner tårene presse på. For guds skuld, ikke begynn å grine nå. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg er så dårlig til å være alene? Jeg blir gjerne litt ekstra rastløs, urolig. Orker ikke å gjøre noe, men kan heller ikke sitte stille. Stort sett ender det med at jeg legger meg og surfer nettet fra mobilen i timesvis. Skjerp deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar