Jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan livet noen gang skal bli greit. Hvordan det skal være mulig å spise middag 7 dager i uken. Hvordan man skal spise mat man ikke har kontroll over. Det virker uoppnåelig.
De sa det var virkelig å være motivert for å få plass. Hvordan skal man finne motivasjon når man ikke møter noen hjelp? Når alt virker uoppnåelig? Og hvis jeg ikke kommer inn før i mars-april-mai, hva gjør jeg egentlig da?
Mørket har tatt meg igjen. Jeg tenker for mye. Jeg gjør for lite og vil bare få slippe alt. Vinter ass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar