Stress?

Er løpet kjørt? Forhåpentligvis ikke. Håper og tror jeg kan holde det gående lenger. Jeg vil ikke gi opp nå. MÅ bli tynn. Jeg har fått en helt ny vennegjeng siden jeg begynte på studiene. De er kjempekoselige, men relativt observante. Det synes jeg er relativt merkelig når nesten alle er gutter. Hallo, gutter som følger med på hva jeg spiser? Hjelp. Seriøst, de har liksom fått med seg hva jeg spiser hver dag. Og så har de spurt meg om jeg ikke skal spise. Er du ikke sulten (etter å ha vært på skolen i 12 timer og spist en pære og en halv skyr)? Spiste du middag i går? "Nå har jeg snart hjelpetelefonen på speed dial...".  Og selvfølgelig, dum som jeg er, så presterte jeg å si at det er stress å spise mye til han ene i fylla... Og han er litt bekymret. Fuck. På en måte hadde det vært mye bedre hvis ingen brydde seg. For jeg spiser, hvis ikke hadde jeg vært død for årevis siden. I perioder spiser jeg mer enn normale mennesker. Og siden forbrenningen min er helt på jordet så går jeg jo da opp i vekt. Jeg liker ikke at folk bryr seg...