Nå når jeg egentlig burde ha det bra så går det omtrent dårligere enn på lenge. I dag dro jeg til skolen men rett før jeg kom dit måtte jeg bare snu og gå hjem igjen. Jeg begynte nesten å gråte på vei tilbake men greide å holde følelsene i sjakk. Jeg kan ikke la andre se meg gråte.
Jeg har en fantastisk kjæreste, men så lenge skolen gjør meg helt utslitt så greier jeg ikke å være en super kjæreste tilbake. I dag er en sånn dag jeg bare vil sove og helst slippe å våkne på lenge.
Samtidig føler jeg ikke at jeg har noen grunn til å ha det så ille, tenk på de som er rammet av katastrofen i Japan! Og her sitter jeg og har et tilsynelatende greit liv som jeg likevel bare såvidt greier å leve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar