Kravstor?

Kanskje det å være lykkelig eller tilfreds er for mye forlangt? Skulle man kanskje være fornøyd med å ikke ha noe umiddelbart behov for å drepe seg selv? Jeg har lyst til å legge meg ned og gi opp, men jeg gjør det jo ikke. Jeg har ikke lyst eller energi til å drive med noen av interessene mine lenger, men det er kanskje bare sånn det er midt i semesteret? Jeg er redd dette er det beste jeg kan ha det.