Av og til tenker jeg syke tanker. Sykere enn de vanlige tankene, altså. Jeg står der på perongen og det slår meg at det faktisk bare er å hoppe foran toget. Så enkelt er det. Det kommer ikke til å skje, det føler jeg absolutt ikke noe behov for (bare å sove og slippe unna litt). Men bare tanken på det er likevel betryggende. Dersom alt annet skulle gå til helvete så er faktisk ikke plan B umulig. Jeg smilte litt der jeg stod og ventet på toget. Smilte og tenkte det er bra ingen kan lese tankene mine, der jeg stod og smilte som en tulling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar