12. september 2012

Tanker

Tredje oppdatering etter en peiode med stillhet? Slik går det når man har noe viktig (og litt kjedelig) man burde gjøre. Alt annet blir plutselig mye mer spennende enn det er til vanlig. Dermed tok jeg en tur innom den gamle bloggen. Som jeg skrev for 3 år siden. Jeg hadde tydeligvis ingen problemer med å leve på et kjempelavt inntak da. Klagde over 700 kcal på en dag til og med! Nå er jo det umulig. Herregud, en del av meg vil tilbake til det. En stor del av meg. Jeg trivdes med å leve på lite. Eller, jeg tror jeg gjorde det. Jeg trives jo ikke med å leve på en mer normal mengde.

Men det får en jo til å tenke. Kanskje jeg ikke alltid har vært så frisk som jeg tror jeg er? Jeg mener, jeg ser ikke på meg selv som syk i dag. Ja, jeg bruker masse tid til å tenke på mat og å synes jeg er feit, men jeg er da ikke syk? Jeg har da aldri vært det? Eller? Det eneste jeg vet akkurat nå er at jeg har et kjempebehov for å gå ned i vekt. Jeg vet samtidig at det ikke er bra. Jeg vet jo hve jeg burde spise, det er bare så vanskelig å gjennomføre. Jeg føler ikke at det kommer noe godt ut av det rett og slett. Likevel spiser jeg ikke på langt nær så lite som jeg tydeligvis gjorde for noen år siden.

Jeg er ikke overvektig, såpass skjønner jeg. Jeg er vel akkurat innenfor grensen for normalvekt. Men det er ikke nok, for jeg ser fett overalt. Jeg føler at jeg egentlig sitter fast i samme spor som jeg gjorde for 3 år siden. Bortsett fra at jeg er noen kg tyngre og spiser mer. Jeg føler at jeg ikke er så feilinformert(?) som de som er skikkelig syke er. Jeg føler kanskje er hakket mer vettug. Og siden jeg har levd slik såpass lenge er det jo tydeligvis ikke et stort problem. Men likevel, en gang innimellom skulle jeg ønske jeg slapp å tenke så mye på ting som flesteparten ikke ofrer en tanke. At ting som hva man skal ha til frokost ikke var et stressmoment.

Jeg vet ikke en gang hva jeg vil frem til. Dette er bare masse rabling. Jeg har det tydeligvis bra i forhold til tidligere så da får jeg kanskje slå meg til ro med det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar