Timen på DPS er unnagjort, tine hos fastlegen er unnagjort og jeg overlevde. De sier de er bekymret. Jeg må kutte ned på spyingen. Hva skal til for at du greier det? Vel, først og fremst må jeg ville det. Ha en grunn. Ikke bare ønske å dø. Ikke bare være så likegyldig til alt. Jeg bryr meg ikke om jeg blir skadet, jeg blir ikke skremt av alt det de forteller.
Blodprøvene var visst heller ikke supre. Nå må jeg ta kaliumtilskudd to ganger daglig i stedet for én. Legen på DPS ville ha svarene, spent på om jeg egentlig kommer til å høres fra henne igjen.
Hva skal til?
Kanskje oppfølging litt oftere enn hver 14. dag. Men det har ingen tid til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar