*magen rumler*
Mamma: "Du er for smart til å holde på på denne måten"
...
Den sved.
Det er ikke et valg, eller? Kanskje jeg bare har valgt det selv? Jeg føler jeg har latt dette skje, og det føler de rundt meg også, tydeligvis.
I samme slengen får jeg vel bare velge vekk denne depresjonen og ønsket om å dø. Trololo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar