I dag fikk jeg ikke kastet opp lunsjen som planlagt. Jeg spiste den på jobb, men hadde tenkt til å kaste den opp når jeg kom hjem fordi den var mer usunn enn den burde. Meeeen, da jeg kom hjem sovnet jeg. Og resten av kvelden har jeg brukt på å hate meg selv. Jeg burde være glad for å gå en dag uten oppkast innimellom, men det føles ut som om jeg taper.
Jeg gruer meg noe voldsomt til i morgen. Jeg vet ikke helt hvorfor en lege skal være med sammen med psykologen, men det skremmer meg.
Jeg vet at det siste settet med blodprøver viste at nyrene er påvirket. Jeg tror ikke de vet det. Jeg håper ikke de skal ha blodprøver på DPS i morgen. Jeg vil ikke gjennom noen somatisk undersøkelse. Jeg vil ikke vise frem kroppen. Jeg tror jeg veier mer enn da jeg var der sist. Det er skummelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar