Lørdag

Det er lørdag. Jeg har allerede ligget på sofaen i tre timer. Ansiktet, og spesielt øynene er hovne etter gårsdagens runder med oppkast. Jeg tror ikke jeg vil kaste opp i dag. Men da kan jeg heller ikke spise noe særlig. Jeg vet ikke hva jeg kan spise uten å få lyst til å spy. Jeg fortjener egentlig ikke noe mat og dag, jeg spiste tross alt godteri i går.

Jeg har fortsatt lyst til å drepe megselv, men det blir med tanken. Jeg tror ikke jeg faktisk kommer til å gjøre det noen gang, men jeg liker å ha muligheten. Jeg lurer på om de pillene jeg har faktisk er nok, antagelig er det ikke det. Det ville jo være fryktelig dumt å ende opp med store skader i stedet.

Jeg prøver å finne noe som kan distrahere meg for en liten stund av gangen. Jeg prøver hardt på ånd timene til å gå. Jeg burde i alle fall gå en tur, men jeg er så fryktelig sliten. Alt er et slit. Alt er mørkt.