Fortvilet

Jeg føler det kommer til å bli mye av tilfeldig rabling. Som oftest når jeg er fortvilet. Sånn som nå. I hele kveld har jeg ikke tenkt på noe annet enn at jeg har spist mye i dag. Jeg blir utrolig stresset av det (både det at jeg har spist mye, og at jeg irriterer meg over det). Jeg har ikke spist mer enn et normalt menneske gjør, men hodet mitt er ikke enig. Hodet mitt mener jeg har spist nok mat for hvertfall to dager.

Hvertfall, det at jeg bare har stresset over matinntaket har ført til at jeg ikke har gjort leksen til i morgen, og det får meg bare til å stresse enda mer. Vi har sikkert lekseprøve i morgen, så jeg sliter. Ikke det at det er noe nytt, å slite altså. Det gjør jeg tross alt hver dag, ikke nødvendigvis med skolen eller lekser, men livet generelt. En del av meg får i tider som dette lyst til å si ifra til en eller annen på skolen at jeg sliter, så kanskje lærerne kunne tatt litt hensyn. Samtidig vil jeg ikke. Lærerne ville uansett ikke tatt hensyn, så hva ville det vært godt for? Jeg orker ikke at folk skal drive å bekymre seg for meg uansett.