Jeg er en 18 år gammel jente fra Oslo. Jeg har slitt med mat i noen år nå, men har ingen diagnose (og selvdiagnostisering tør jeg ikke prøve meg på). Jeg har aldri turt å oppsøke hjelp, selv om jeg fra tid til annen har lyst. Men så er det alle gangene jeg ikke har lyst. Alle gangene spiseforstyrrelsen har totalt overtaket over meg.Alle gangene det eneste som betyr noe er å bli tynn.
Dager som i dag har jeg bare utrolig lyst til å leve et normalt liv. Spise is uten å trene i hemmelighet etterpå. Spise is uten å gå med dårlig samvittighet i dager etterpå. Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli normal, og at jeg kommer til å ha et anstrengt forhold til mat hele livet, for hvordan skal jeg glemme hvor mange kalorier det er i de forskjellige matvarene? Hvordan skal jeg lære meg å bli fornøyd med meg selv?
Denne bloggen har jeg først og fremst laget for å ha et sted å skrive ned tankene mine, både dårlige og bra dager.Jeg oppfordrer på ingen måte andre å slanke seg eller fucke opp livet sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar