Jeg er hvertfall ikke for tynn. Det ble bekreftet i dag. Kroppen min fungerer helt fint den. Dersom man betrakter mensenhelvete som "helt fint" da... Det gjør ikke jeg. Vondt i magen, slapp og lite treningslyst er det som følger med. Lysten til å overspise et par dager før det starter, men den pleier heldigvis å avta så fort blødningene starter. Her gang jeg får mensen blir jeg påminnet at jeg ikke er for tynn, ikke tynn nok. Det er riktignok over seks uker siden sist, men jeg hadde helst sett at den ikke hadde kommer på en stund.
Vinterferien har vært grei nok. Jeg har spist (ikke gått opp i vekt, heldigvis), gått litt på ski og sløvet.
Jeg føler meg så tom. Jeg er liksom aldri ordentlig glad inni meg, selv om jeg kanskje smiler og ler. Innimellom greier jeg ikke å være lei meg heller. Jeg orker ikke å ta inn over meg at folk i familien dør (riktignok ikke den nærmeste familien, men jeg kjente da vedkommende, og traff personen flere ganger i året), jeg bryr meg faktisk ikke om det. Men når kvelden kommer kan jeg finne på å begynne å gråte fordi jeg savner bestefaren min som døde for syv år siden. Logisk. Eller alle de gangene jeg gråter fordi jeg er sint. Det skjer vel rundt syv ganger i uken eller mer. Eh, joda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar