Hodet mitt forfølger meg

Det som er problemet med ferie er at man uansett ikke får ferie fra tankene, hodet kan du ikke bare la ligge igjen (i alle fall ikke uten å vekke oppsikt). Det jævla tankekaoset følger med meg uansett hvor jeg er. Jeg skulle ønske jeg slapp å tenke så mye. Det er slitsomt. Nå har jeg akkurat brukt rundt en time på å gråte for alt og ingenting. Første gang jeg virkelig har grått på evigheter. Nå kunne godt livet vært over.